Stoler på samene

– Jeg mener at vi i Sametinget og det samiske folket har et stort ansvar med å lede vei. Det har også andre fra det samiske samfunnet gjort tidligere med stor suksess og jeg tror vi skal fortsette å arbeide også innenfor internasjonale spørsmål og urfolkssaker verden over, sier Egil Olli.

FNs Permanente forum for urfolkssaker er nå inne i sin andre og siste uke av den ellevte sesjonen som finner sted i FNs hovedkvarter i New York.

Et av de store sakene som man har diskutert i år, er FNs verdenskonferanse om urfolk som finner sted i 2014 og de mange forberedelsene til den.

Frykter å bli holdt utenfor

Et av hovedformålene med å arrangere en egen verdenskonferanse om urfolk, er å diskutere og vise til gode eksempler på hvordan man best oppfyller urfolks rettigheter i tråd med FNs deklarasjon om urfolksrettigheter.

Det er en reell bekymring i urfolkssamfunnet at urfolk ikke vil kunne delta på den kommende verdenskonferansen i like stor grad som man ønsker. Urfolk vil – i tråd med urfolksdeklarasjonen om selvbestemmelse – be om å delta på lik linje som statene.

Men FNs regelverk tillater ikke andre enn medlemsstatene å delta på slike møter, og urfolk representerer bare seg selv og ingen stat.

– Problemet med en FN-konferanse er at den er ledet av og for statene. Det er de som bestemmer utfallet. Det kan være svært farlig for urfolk om statene avholder en konferanse om urfolks rettigheter og om urfolk ikke får delta som likeverdige.

Det sier Kenneth Deer, som er medlem av den globale koordingeringsgruppa. Han sier at en verdenskonferanse vil resultere i et sluttdokument – en politisk deklarasjon og en plan med ulike tiltak for å oppfylle dokumentet.

Dersom urfolk ikke er med i prosessen med å planlegge, diskutere og utforme et slikt dokument, kan enkelte stater benytte seg av anledningen til å redusere urfolks rettigheter.

Utelater stor del av verdensbefolkning

Derfor har han hele tiden vært skeptisk til en verdenskonferanse i regi av FN, for FN representerer ikke en hel verden, bare en liten og oppdelt en.

– FN må i dette tilfellet være kreativ med å tillate oss å ha en stemme. FN representerer ikke hele verden, det er bare medlemsstatene som er med. FN har utelatt en stor del av verdensbefolkninga, og en stor del av dem er urfolk, som igjen er blant de mest undertrykte og neglisjerte på hele planeten.

Kenneth Deer sier at dersom urfolk blir holdt utenfor, er det et stort svik mot hele FN-systemet og menneskeheten. Mens FN tidligere har avholdt verdenskonferanser om rasisme og klima, er dette en konferanse om folk.

– Det er snakk om mennesker. Man kan ikke avholde en konferanse om folk som har rett til selvbestemmelse uten å ta de med i diskusjonene. Urfolk må ha full deltakelsesrett når det gjelder en konferanse om dem, sier Deer.

Vil være med fra starten av

Sametinget har tatt initiativ til en egen forberedende urfolkskonferanse neste sommer. Året før FNs verdenskonferanse skal urfolk verden over komme sammen for å drøfte felles strategier og ønsker i forkant av konferansen.

Slik kan verdens mer enn 370 millioner urfolk i prinsippet tale med en sterk og felles stemme.

– Dette gjør vi for å forsikre oss om at urfolk får være med på å påvirke sin egen fremtid. Jeg er sikker på at de bestemmelsene som blir gjort på denne verdenskonferansen, vil påvirke situasjonen til urfolk verden over i tida fremover. Derfor må vi være med fra starten av, sier Egil Olli.

• Les også: Olli inviterer urfolk til Alta

I tillegg til en felles global urfolkskonferanse i forkant, er det også planlagt regionale forberedende møter. Disse møtene skal finne sted over hele verden i alle verdenshjørner. Samene inviterer til et samisk møte allerede i juni i år i Inari i Finland for å diskutere hva det samiske synspunktet og den samiske posisjonen er i forhold til verdenskonferansen.

Forumet gir full støtte

Mandag denne uken var det lagt opp til en åpen dialog i FNs Permanente forum for urfolk om den kommende verdenskonferansen.

Både stater, urfolksrepresentanter og ikke-statlige interesseorganisasjoner uttrykte bekymring for at urfolk kan bli holdt utenfor.

Flere ba urfolksforumet om å understreke viktigheten av urfolks deltakelse og alle støttet initiativet fra Sametinget om en forberedende urfolkskonferanse.

– Vårt hovedbudskap til statene og FN har hele tiden vært at urfolk må ha en naturlig plass i konferansen. Man kan ikke ha en konferanse der man snakker om urfolk uten at de er der. De må bli inkludert, sier forumleder Edward John.

• Les også: Urfolk fra hele verden samlet

Vil endre FN-systemet

Presidenten i FNs generalforsamling har utnevnt Mexico til å koordinere forberedelsene til verdenskonferansen. Urfolk har imidlertid bedt om å få en egen urfolksrepresentant til å gjøre forberedelsesjobben sammen med Mexico, og både staten og FN har gått med på det.

– Det er historisk at urfolk er med å planlegger og forbereder en konferanse som i utgangspunktet er forbeholdt statene. Dette er en god begynnelse og vi håper at dette kan være med på å endre FN-systemet slik at urfolk får innpass som folk, sier ambassadør og viseminister Felix Cardenas i Bolivia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bolivia har vært en av pådriverne for en egen verdenskonferanse om urfolk. Regjeringsrepresentanten sier at urfolks plass i en FN-konferanse kan være vanskelig for enkelte stater å godta, men at han håper at dette vil være en vekker for flere.

– Vi må anerkjenner at saker som angår urfolk, ikke kan bli avgjort ene og alene av statene. Urfolk må være med i prosessen med å bestemme over eget liv, i tråd med urfolksdeklarasjonen, sier Cardenas.

– Det er på tide at FN åpner dørene for urfolk, sier han.

Optimistisk urfolkskoordinator

Det er Sametingets internasjonale urfolksekspert John Bernhard Henriksen som har fått det ærefulle oppdraget med å representere urfolk i FNs forberedene arbeid.

• Les også: Blir urfolksrepresentant på FNs verdenskonferanse
• Les også: Viktig oppdrag til Sametinget

Han skal nå sammen med Mexicos FN-ambassadør Luis Alfonso de Alba lytte til både statene og urfolkene verden over hva de ønsker seg av en verdenskonferanse. De vil så levere sitt forslag om verdenskonferansens praktiske og innholdsmessige del mot slutten av sommeren.

John Bernhard Henriksen innrømmer at det er en utfordring å få konseptet urfolk til å passe inn i et byråkratisk FN-system som kun opererer med og innenfor stater.

Dersom urfolk skal få en rettmessig plass og del i konferansen, så må FN tøye reglene for hvordan møtene foregår.

– Jeg har tro på at det skal gå. Generalforsamlingen har vedtatt at det skal avholdes en verdenskonferanse og deklarasjonen som ble vedtatt her i 2007, sier at urfolk skal være med å bestemme i de prosessene som angår dem. Men det vil ta noe tid før vi får en ordning der urfolk kan delta fullt og helt ut, men forhåpentligvis får vi til det til denne konferansen, sier Henriksen.

– Du mener at den kommende verdenskonferansen vil legge grunnlaget for fremtidig urfolksarbeid verden over?

– Vi er i dag i den situasjonen at vi har mange internasjonale deklarasjoner, regler og intensjoner om urfolksrettigheter, men de blir ikke fulgt opp i praksis, heller ikke i våre områder. Konferansen kan komme opp med konkrete forslag til enkeltstater og FN om hvordan man på en bedre måte kan oppfylle rettigheter, sier John Bernhard Henriksen.

• Les også: – Virkeliggjøring av urfolksrettigheter gjenstår

Trenger penger

Den globale koordingeringsgruppa har allerede kommet opp med et forslag om å etablere et fond for urfolk for å sikre deltakelse i både forberedende møter og selve verdenskonferansen.

Urfolk er blant verdens fattigste og flesteparten har ikke midler til å reise langt hjemmefra for å delta på slike møter.

– Vi må forsikre oss om at det blir lagt av penger til dette. Stater, organisasjoner og andre bør kjenne sin besøkelsestid og støtte urfolksdeltakelse økonomisk. Det finnes en del penger også i FN-systemet som kan gå til slike formål, sier sametingspresident Egil Olli.

Han vil presse på for at det økonomiske aspektet blir tatt hånd om.

FNs verdenskonferanse vil trolig bli arrangert i New York, men nærmere hvor og til hvilket tidspunkt er noe FNs koordinatorer vil gi sine tilrådninger om.

Ingen av statene som uttalte seg i FNs permanente forum mandag, kom med noen direkte lovnader om penger. Norges FN-ambassaør Tine Mørch Smith kunne imidlertid i sitt innlegg fortelle at Norge allerede støtter urfolks deltakelse med midler.

– Vi har bidratt med 600.000,- norske kroner til et FN-fond for urfolksdeltakelse i 2012. Dette bidraget gir vi for å forsikre en bredere deltakelse av urfolksrepresentanter på de FN-møtene for verdenskonferansen er et tema, sa Mørch Smith.