Hopp til innhold

Maŋimuš bargobeaivi – lea 46 jagi vuodján droššiin

– Muhto sáhtán gal vuodjit juobage moadde tuvrra earáid ovddas, mojohallá drošševeterána.

Nils Henrik Guttorm maŋimuš bargobeaivi

MAŊIMUŠ BARGOBEAIVI: Kárášjohkalaš Nils Henrik Guttorm (70) lea droššebarggus leamašan 1968 rájes.

Foto: Eskil Soleng / NRK

Nils Henrik Guttorm lea leamašan drošševuoddji Kárášjogas dan rájes go lei 23 jagi boaris. Son álgi drošše bargui dainna go liikui biillain vuodjit. Dál son vuige ahte háliida heaitit:

– Dál mun gal háliidan heaitit, maŋimuš vahkku lea leamašan hui lossat, dadjá Guttorm.

Boahtá ain vuodjit muhtin tuvrraid

Vaikko vel lei ge maŋimuš bargobeaivi otne, de soaitá son váldit vuoddjin barggu muhtimin:

– Sáhtán vuodjit vel drošše vihtta jagi. Sáhtán gal vuoddjit muhtin tuvrraid earáid ovddas. Mun de gal boađan vuodjit ain veahá. In leat gal áibbas heaitimin vel, čaibmá Nils Henrik.

Guhká vuodján

Soaitá leat ahte Nils Henrik Guttorm lea dat drošševuoddji gii lea guhkimus bargan drošševuoddjin Norggas.

Mun in jáhke doppe lea oktage gii lea vuoddján ná guhkká go mun.

Nils Henrik Guttorm

Muhtimin dolká

Nils Henrik lohká ahte son muhtimin dolkkai dán barggus. Go duollet dálle beassá friddja váldit de lea son dego ođđa vuoddji go boahtá fas bargui.

Vaikke sáhttá dolkat barggus, de lea barggus somás bealit maid.

– Doppe lea ollu somás vásáhusat maid lean vásihan go lean leamašan drošševuoddji, dadjá Guttorm.

Johttán miehtá finnmárkku

Nils Henrik lea beassan olu johttit dán barggus. Son lea miehtá Finnmárkku johtán, ja lea maid Tromssas fitnan.

Kárášjogas son lea eanaš áiggi bargan, ja dovdá ge báikki hui bures:

– Mun gal dieđan dadjat jo juohke olbmo gos gii orru, muitala Guttorm.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli