Hopp til innhold

Ivgobahta hálida Gáivutnii

Stuora oassi Ivgobađa álbmogis hálidit ovttasdahttot Gáivuonain ovdalii go sierran bissut. Nu bođii ovdan álbmotčoahkkimis duorastaga. Suohkana sámit oidnet ávkki dás.

skilt Kåfjord kommune

90 proseanta Ivgobađa ássin hálidit ovttasdahttot Gáivuonain, dan sájis go bissut sierran dahje ovttasdahttot eará suohkaniiguin.

Foto: Per Inge A. Åsen

90 proseanta čoahkkinoasálasttiin duorastaga čoahkkimis Ivgobađas Omasvuona suohkanis hálidit ovttasdahttot Gáivuonain ovdalii bissut sierran dahje ovttasdahttot eará suohkaniiguin.

Maŋŋemus válgá lea juohkan suohkana

Sigmund Steinnes

Ovddeš Bargiidbellodaga sátnejođiheaddji Omasvuonas, Sigmund Steinnes jáhkká ahte sin suohkan berre ovttasdahttot Gáivuona suohkanin, dán son almmuhii juo ovddit mánu. Ja, jus suohkan ii hálit ovttasdahttot Gáivuonain, de goit sii Ivgobađas leat gearggus dása.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

2015:ii suohkanstivra válgá lea dagahan ahte Omasvuotna lea juohkasan guovtti sadjin, Ivgobahta ja Siskkit-Omasvuotna. Ovddeš Bargiidbellodaga sátnejođiheaddji, Sigmund Steinnes mieđiha ahte okta dain stuorimus sivain ahte suohkan lea juohkasan, lea go suohkanstivrra eanetlohku sirddii dearvvašvuođaguovddáža Háhttái.

Ovddit suohkantivra lei mearridan ahte galgá ásahuvvot ođđa dearvvašvuođa guovddáš Ivgobahtii. Maiddái Gálggojárvrri ássi, Karen Inger Marit Baal doaivu ahte dát politihkalaš mearrádus dat dagahii ahte Ivgobađa ássit dál hálidit Gáivutnii ovdalii go eará suohkaniiguin ovttasdahttot. Omasvuona sátnejođiheaddji, Knut Jentoft čilge ahte lea suohkanstivrra eanetlohku gii mearridii sirdit dearvvašvuođa guovddáža, ja dát lea dahkkon eanetloguin nugo maid Stuoradiggi bargá.

Gáivuonain ovttasdahttin buoridivččii sámegiela ja kultuvrra

Karen Inger Marit Baal

Gálggojávrri boazoeaiggát, Karen Inger Marit Baal oaidná máŋga buori beali ovttasdahttot Gáivuona suohkanin. Baal ii duostá vel almmuhit ahte mo su mielas livččii buoremus, bissut sierra suohkanin vuoi ovttasdahttot Gáivuonain.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Gálggojávrri boazodoalli, Karen Inger Marit Baal jáhkka ahte jus sii ovttasduvvoše Gáivuonain, de buoridivččii dát sámegiela ja sámi kultuvrra ektui, go dál han lea juo Gáivuotna sámegiela hálddášanguovllus. Baal oaidná maid eará buriid beliid, nugo dan ahte suohkanhálddáhus šattašii lagabus go dál lea, Gálggojávrris Háhttái lea 7 miilla.

Gálggojávrri boazodoalloorohat lea sihke Omasvuonas ja Gáivuonas dál, de alkidivččii dát maid olu ovdamearkadihte go galgá gulahallat suohkanin, dadjá Baal. Baal gal ii duostá vel almmuhit goabbá su mielas livččii buoret, bissut sierra suohkanin vuoi ovttasdahttot Gáivuonain.

Giláš sáhttá ovttasdahttot eará suohkanii

Romssa fylkamánni suohkandirektevre, Jan Pedersen Adnreassen čilge ahte jus Omasvuona suohkan ii oza ovttasdahttot Gáivuona suohkanin, de lea vejolašvuohta Ivgobađa ássin dán bargat. De lea Fylkamánni duohken addit dieđu gullevaš suohkaniidda ássiid sávaldaga, ovdal go bargagohtet viidaset áššin.

Lea departementa dahje Stuoradiggi geat loahpas mearridit dákkár áššiid ja leago vejolaš sirdit suohkanrájiid, čilge Jan Peder Andreassen

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK