Hopp til innhold

Dáiddaskuvllas oahpat hápmet dáidagiid

Kárášjoga dáiddaskuvllaoahppit olahit guhkás bargguideasetguin. Sii servet gilvvuide, ja vuitet maid. Skuvlla rektor Eva Aira lea rámis dainna.

Kárášjoga Dáiddaskuvlla bargu

Kárášjoga Dáiddaskuvllas oahppá iešguđege laganaš dáidagiid ráhkakadit, nugo ivnniid heivehit oktii.

Foto: Anne Olli

Kárášjoga Dáiddaskuvlla rektor Eva Aira

Kárášjoga dáiddaskuvlla rektor, Eva Aira, lea rámis go oahppit birgehallet bures.

Foto: Anne Olli

Kárášjoga Dáiddaskuvla lea doaibman jagi 2011 rájes.

Sii geat leat leamaš dán skuvllas oahppin, sis leat muhtimat joatkán bargat njuohtandáidagiiguin, earát leat ges joatkán viidáseappot dáiddasuorggi oahpus.

Ja dál leat ges golmmas vuoitán dáiddalašvuođa gilvvu, ja sin dáidagat leat dál čájáhusas Ottawas Kanádas.

Sádden dáidagiid čájáhussii

Árktalaš ráđđi bovdii dáiddáriid dáiddagilvui, ja Kárášjoga dáiddaskuvla searvvai gilvui.

Dáiddaskuvllaoahppiguovttos Signe Åhren ja Elise Schele vuittiiga gilvvu man Norga lágidii, ja Norga bovdii dáid vuoitiid mielde Ottawaii Kanádai čájehit iežaska dáidagiid doppe.

Ina Tretnes vuittii ges sápmelaš oassálasttima man duogábealde lei Sámeráđđi, muhto Sámeráđis ii lean ruhta máksit sutnje mátki Ottawaii.

Dát golmmas leat buohkat Kárášjoga dáiddaskuvlla oahppit.

Rektor čevllohallá go skuvllaoahppit leat vuoitán

Kárášjoga Dáiddaskuvllarektor Eva Aira illuda go golmmas skuvlla ohppiin leat vuoitán diekkáráš stuorra gilvvuid, ja de bessetge čájehit dáiddagiiddiset Kanádas, stuorát dáiddadáhpáhusas.

Dáiddačájáhusas Ottawas lea vejolaš vel viežžat vuoittuid, go doppe válljejit buoremus dáidagiidda bálkášumiid.

Dan ges muitala Sámeráđi kulturossodaga hoavda Lars Miguel Utsi.

Kárášjoga Dáiddaskuvla oahpaha vuitiid

Kárášjoga dáiddaskuvla lea davveleammos dáiddaskuvla, ja dat fállá jagi dahje 2 jagi vuođđooahppu iešgđetge dáiddasuorggiin.

Dál lea dát skuvllajahki nohkamin, ja rektor Aira muitala iežaset dál háhkagoahtit ođđa ohppiid skuvlii.

Dábáleammos vuohki lea geavahit interneahta, go dainna olaha guhkás.

Dasalassin váldet sii ieža oktavuođa olbmuiguin geaid dihtet beroštit dáidagiin.

Vuosttaš skuvllajahkái sáhttet váldit eanemusat 15 oahppi, ja skuvlii sáhttet ohcat sii geat leat geargan nuoraidskuvllas. Ahkemearri boarraseabbuide ii leat, danne ožžot eallilan olbmot maid ohcat oahppin jos hálidit oahppat tevdnet, njuohtat, govvidit dahje jos hálidit oahppat bácciid ráhkadit.

Skuvllas lea vejolaš váldit guoktejagi oahppu.

Kárášjoga Dáiddaskuvllarektor illuda go oahppit vuitet dáiddagilvvuid

Sámeradi dáiddagilvvu vuoitiid dáidagat sáddejuvvon Ottawai, dáidagat mielde loahppagilvvus

Publisert Oppdatert

Mer fra NRK Sápmi

Pia Sofie klar for sitt første retrocross løp.

Gilvala skohteriin mii lea 14 jagi boarrásit sus – Retrocross i Tana

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Ođđasat - norsk

    Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Ođđasat - norsk

    Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen