Hopp til innhold

Aajege edtja åarjelsaemien gïele faaleldahkem vijriedidh

Saemieh Rørosesne, åadtjoeh daan tjaktjen jijtjen åarjelsaemien radijove jih nedte faaleldahkem.

Sametinget og Aajege

Don våhkan Saemiedigkie Aajegem gaavnedi. Gårroe bieleste, Saemiedigkie raerijen Henrik Olsen, Thomas Ole Andersen Aajege, Ann-Mari Thomassen, Saemiedigkie raerie, Saemiedigkien åejvie Aili Keskitalo jih Aajegen Toini Bergstrøm.

Foto: Jan Roger Østby

Aajege- gïele jih kultuvre jarnge, Rørosesne, Plassesne, barkoeminie edtjieh åarjelsaemien gielem nænnoestidh jih evtiedidh. Dah leah gellie gïeleprosjeekth syøkeme, guktie sijhtieh saemien gïele faaleldahkem maanide ,noeride , geerve jih voeres almetjidie faaledh.

Jijtjen åarjelsaemien radijove jih nedte faaleldahke.

Daan tjaktjen dellie saemieh Plassjen dajvesne jijtjen åarjelsaemien radijove saadtegem åadtjoeh. Aajegen åejvie Toini Bergstrøm tuhtjie daate lea gieltegs prosjeekte.

Toini Bergstrøm

Aajegen åejvie Toini Bergstrøm.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

– Daate lea ektiebarkoeprosjeekte Nea radijoven ektesne, radijove jih nedte faaleldahkem buektiehtidh. Daate lea orre prosjeekte mij gieltegs sjædta, Bergstrøme jeahta.

Daan tjaktjen edtjieh dah radijove saadtegh aelkedh.

– Ussjedibie, bielie tæjmoem våhkosne seedtedh. Ij leah barre saernieh, jeatja aamhtesi bijre aaj, studijove guessieh, tekste lohkeme, jih jijnje jeatja maam radijovesne maahta darjodh, jih aaj nedte aamhtesh sjædta, Bergstrøme bievnede.

Man vihkeles dagkeres gïele prosjeekth dijjese?

–Daate lea joekoen vihkeles. Tjoeveribie åarjelsaemien gïelem lieredh jih bååstede vaeltedh jih saemien gïelem vijriebasse evtiedidh jih vihkeles aaj dihte saemie jih saemiengïele daan Plassjen dajvesne vååjnoe, Bergstrøme jeahta.

Saemiedigkie Aajegen gïele prosjeektide dåarjome.

Aajege ussjede nielie gïele prosjeekti gujmie barkedh . Gadtsegarhkh gïele tjåanghkoe aarh-skuvle jih vuelemes daltese skuvlemaanide. Gaavnedibie Rørosesne, sijjie gusnie geerve jih voeres almetjh edtjieh tjåangkanidh jih guktie edtjieh dåemiedimmie spielem/ rolle spielem nuhtjedh jih evtididh gosse saemien gïelem edtjieh øøhpehtidh. Saemiedigkien raerijen Ann-Mari Thomassen tuhtjie daerpies jih åarjelsaemien gïelem Røros saemien dajvesne nænnoestidh.

Ann-Mari Thomassen

Saemiedigkien raerijen Ann-Mari Thomassen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Daate hov vihkeles barkoe, mejnie Aajege giehteleminie. Dagkeres revitaliseringe barkoe. Dagkeres gïele prosjeekth vihkeles dåarjodh, gåessie ij dihte Rørosen tjïelte ennje meatan daan guektiengïele reereme dajvesne, Ann-Mari Thomassen jeahta.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK