Sameflaggets opphav diskuteres

Astrid Båhl har i nesten tretti år fått æren for å ha designet sameflagget, men det er ikke alle enige i. Samisk kunstner, som var sentral under Alta-kampen, mener at flere burde dele æren.

– Det aller første utkast til det samiske flagget ble til på slutten av 70-tallet, som en protest under Alta-kampen. Senere kom ringene på og «ringenes mor» fikk æren av hele designet, forklarer kunstneren Rannveig Persen.

Hun var med i den såkalte Masi-gruppen, som ble etablert i 1978 og bestod av åtte unge kunstnere. Masi-gruppen ble forløperen til Samisk kunstnerforbund som ble stiftet i 1979. Gruppen var sentralt i arbeidet med innkjøp av samisk samtidskunst (ekstern lenke) til De samiske samlinger i Karasjok.

Medlemmer i gruppen sammen med Samisk kunstnerforbund har også vært de store pådriverne i etableringen av Samisk kunstskole i Karasjok i 2010.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det hele startet under Alta-aksjonene. Vi i Masi-gruppen var samlet og da fødtes det første utkastet til sameflagget. Flagget ble blant annet brukt i Stilla. Det var søstra mi Synnøve (Persen) som laget flagget. Senere kom ringene og det er disse som er i det offisielle sameflagget som vi kjenner det i dag, opplyser Rannveig Persen.

• Les også: Sameflaggets mor fylte 50 år

Vedtatt av Samekonferansen

Det har vært en bortimot udiskutabel sannhet at sameflagget bare har èn opphavsperson. I Store norske leksikon kan man lese blant annet dette under rubrikken det samiske flagget (ekstern lenke):

«Det samiske flagget er flagget til den samiske nasjonen, og er felles for alle samer.

Flagget har de samiske fargene rødt, grønt, gult og blått, de samme fargene som brukes i samedrakten. Ringen i midten uttrykker både samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Flagget ble vedtatt av Samekonferansen i Åre i Sverige i 1986, og er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl.

Det er utarbeidet en liste over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland.»

– Den skryten og æren jeg har fått for flaggets design synes jeg er riktig. Det er sikkert mange som tenker at jeg får altfor stor personlig ære av dette, men det stemmer ikke. Det folk berømmer meg for er form og design, sier Astrid Båhl.

Det var hun som vant designkonkurransen som ble holdt blant samiske kunstnere i begynnelsen av 1980-tallet. Hun sier at samisk kultur og mytologi er grunnlaget for flagget slik det fremstår.

– Jeg ser ikke på dette som mitt personlig flagg, men hele samefolkets flagg. Jeg har heller ikke gått og krevd noe som helst ære for dette, understreker Båhl.

Dette er ikke Rannveig Persen enig i.

– Jeg vet ikke om ting er så nøye er i Sameland. Jeg har flere ganger opplevd at noen lager et uktast. Deretter er det noen andre som flikker litt på dette arbeidet og deretter tar de æren for det hele. Jeg vet ikke om dette er en tradisjon her, sier Rannveig Persen.

• Les også: – En ære at min kunst diskuteres
• Les også: "Sameflaggets mor": Bruk det fritt
• Les også: – Galt å grise til sameflagget
• Les også: – Samisk protestkunst er tilbake

– Sameflagget er hedensk

Det er ikke første gang sameflagget skaper debatt internt i det samiske samfunnet. I februar i år gikk pastor Malvind Børresen i Tana ut i media og hevdet at det samiske flagget er både stygt og fullt av okkulte symboler .

– Jeg er same og stolt av det, men flagget vårt gir meg ingen glede. Det er estetisk lite vakkert og gjennomsyres av et okkult budskap, som jeg overhodet ikke kan stå for. Et kristent kors ville favnet langt flere, sier Tanapastor Malvind Børresen.

Ordet okkult kommer fra det latinske ordet Occultus (tilslørt, skjult, hemmelig), og viser til «kunnskap om det skjulte», i motsetning til «kunnskap om det målbare», vanligvis referert til som vitenskap.

Børresen er pastor i menigheten Himmelriket i Tana i Finnmark og mener sameflagget er fullt av hendenske overtrossymboler.

– Hvorfor ikke bruke korset, som samer og det nordiske folk har felles, spurte han.

Sameflaggets «mor» mente da at pastoren hadde misforstått symbolene i flagget og dermed bommet helt med kritikken sin.

– Jeg tror ikke pastoren i Tana helt har satt seg inn i hva symbolene i sameflagget egentlig betyr. Jeg tror at natursymbolene i flagget er mer samlende for det samiske folket enn det pastoren uttrykker. Han har tydligvis misforstått betydningen av disse symbolene, påpekte Astrid Båhl.

Par uker etter sine uttalelser om sameflagget i media, gikk at ut med at han skal ha blitt skjelt ut og truet med juling av en bussjåfør på grunn av sine meninger.

Bussjåfør Ole Muosat beklaget senere at han skjelte ut Malvind Børresen ombord på bussen til Austertana. Muosat nekter imidlertid for at han skal ha truet Børresen med juling, og forklarer at det hele var ment som en åndelig irettesettelse av Børresen.

– For meg er dette det samme som å skjende det offisielle samiske flagget. Malvind Børresen kommer med et hjerteskjærende budskap og stikker kniven rett i hjertet på et helt folk. Det er tragisk og skadelig for samefolket og det er også skadelig for kirka, påpekte Ole Muosat.