Hopp til innhold

Glad over at Saemien sijte likevel får penger

Det sørsamiske kultursenteret Saemien sijte får 3,5 millioner kroner til å jobbe videre med byggeprosjektet og pressestøtten på 4,1 millioner kroner til samiske aviser videreføres. Det er resultatet fra statsbudsjettforhandlingene i forhold til samiske formål.

Birgitta Fossum

Direktør for sørsamisk kultursenter Saemien Sijte Birgitta Fossum

Foto: Kjell Roger Appfjell

Det forteller nestleder i Venstre Ola Elvestuen.

Budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre er over og alle de fire partiene har nå godkjent og signert budsjettavtalen. Det har vært forhandlinger siden 4. november, og partene forhandlet fram til halv fem i natt.

Vil jobbe videre med finansiering

Det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte har i overkant av 25 år ventet på å få nye lokaler. I dag er senterets drift spredt på flere midlertidige brakkebygg og deler av museumsgjenstandene som kultursenteret forvalter oppbevares i en gammel NATO-bunker.

Elvestuen sier at bevilgningen på 3,5 millioner til Saemien sijte selvfølgelig ikke er nok til å starte bygging.

– Det er for å jobbe videre med prosjektet, men det er jo klart at det ikke er nok. Det er en bevilgning nå, og så er det selvfølgelig noe som Venstre vil jobbe videre med sånn at man kommer i gang med å realisere prosjektet, sier Elvestuen.

Glad

Direktør for sørsamisk kultursenter Saemien Sijte Birgitta Fossum tolker bevilgningen slik at man ser viktigheten av å realisere nybygget, som koster 240 millioner kroner.

– Nå har man satt av midler slik at man kan gå videre med en prosess og ser på om man kan realisere bygget i løpet av 2016. Det virker som om man ønsker å få i gang denne prosessen, og det er vi selvfølgelig veldig glad for.

Saemien sijte var ikke med i statsbudsjettforslaget til regjeringspartiene, men både Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har støttet Saemien sijte, og det var også Venstre som hadde med kravet om å få Saemien sijte med da de forhandlet om statsbudsjettet.

– Det er ganske stor enighet i Stortinget om at Saemien sijte skal realiseres. Venstre har støttet dette tidligere og vi er glad for at de klarte å få inn det i forhandlingene og budsjettet.

Nå forventer Fossum at Saemien sijte er med på statsbudsjettet også videre, sånn at prosjektet endelig blir realisert.

– Nå er det bare å brette opp ermene og jobbe for det sammen med Statsbygg og kulturdepartementet.

Fornøyd redaktør

Geir Wulff

Leder i avisseksjonen i Sálas Samisk forlegger- og avisforening Geir Wulff

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Redaktør i den samiske avisa Ságat og leder i avisseksjonen i Sálas Samisk forlegger- og avisforening Geir Wulff er fornøyd med at pressestøtten til samiske aviser videreføres.

– Det er en gledelig nyhet for oss at det ikke blir noe kutt i pressestøtten, slik som regjeringspartiene ville. Likevel er vi litt skuffet over at vi ikke får kompensert for lønns- og prisstigningen.

Wulff sier at hvis det hadde blitt et kutt, som regjeringspartiene foreslo, så hadde det vært umulig å komme ut med to samiske aviser daglig. Men nå kan de fortsette som før.

– Jeg ser at selv om vi ikke får kompensert lønns- og prisstigningen, så er det mulig å gi ut både Ságat og Ávvir daglig også neste år.

Også redaktør Kari Lisbeth Hermansen i Ávvir er glad.

– Det var en kjempegod nyhet. Vi hadde begynt å se på hvor vi skulle kuttet hvis det ble kutt i pressestøtten, men nå kan vi legge bort det arbeidet. Vi hadde måttet redusere antall ansatte og kutte ned på utgivelser per uke. Nå kan vi stedet se framover.

Sametinget får ingen økning

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Mathis Eira / NRK

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen er fornøyd med at budsjettforliket også innebærer et løft til samiske tiltak.

– Det er god tilbakemelding på at sametingsrådet og sametinget har fått gjennomslag for noen av de sakene som vi har gitt som innspill til regjering og storting.

Hun er spesielt glad over at Saemien sijte får penger til å jobbe videre med prosjektet sitt og at pressestøtten til samiske aviser videreføres.

– Det betyr at de ikke har forlatt byggeplanene og vi forventer selvsagt byggestart i 2016. Jeg er også glad for tilbakeføringen av pressestøtte til samiske aviser. Selvsagt vil det vært bedre om økningen også innebar generell lønns- og prisstigning, men tilbakeføring på 4,1 millioner er bedre enn kutt på 4,1 millioner.

Men Sametinget får ingen økning i statsbudsjettet, noe Thomassen ikke er fornøyd med.

– Vi har fremdeles 6 millioner kroner mindre til primærnæringene etter dette statsbudsjettfremlegget. Det betyr at vi ikke har de samme rammene som tidligere til primærnæringene. Konsekvensen er at Sametinget har mindre til fordeling til spesielt landbrukssøknader i samiske områder.

Mindre vekst til samiske formål

Thomassen poengterer at det er en tydelig og tiltakende trend at bevilgningene til de samiske formålene henger stadig lengre etter bevilgningene til andre norske samfunnsformål.

– Realveksten i bevilgningene til samiske formål var i perioden 1998-2015 på 50 prosent. Realveksten til andre (norske) samfunnsformål var på 129 prosent i samme periode.

Sametingsrådet har møte med sameministeren 8. desember.

– Vi vil drøfte budsjettprosedyrene med ministeren med mål om å forbedre og forenkle dette.

I desember vil sametingets plenum behandle budsjettbehov for 2016.

– Sametingsrådet og Sametinget vil fortsette med samme iherdige innsats overfor regjering og storting til neste år som vi har gjennomført gjennom hele dette året, sier Thomassen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK