Hopp til innhold

Russland med nytt laksekrav til Norge

Det er ikke bare norsk oppdrettslaks som opptar Russland – nå krever de at Norge reduserer fjordfangst etter villaks. – Uakseptabelt, mener Finnmark sjølaksefiskeforening.

Villaks og oppdrettslaks

Russland har stoppet import av oppdrettslaks. Nå ønsker de også å hindre Norge i å fiske villaks i fjordene. Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede saken.

Foto: Colourbox, NRK

Russiske myndigheter har bedt Norge om å redusere sjølaksefisket i Varangerfjorden. Bakgrunnen for det er å redusere fangsten av laks som opprinnelig tilhører russiske laksevassdrag.

Klima og miljødepartementet (KLD) har bedt Miljødirektoratet om å utrede hvordan omfanget av laks med opprinnelse i russiske elver i sjølaksefisket i Varangerfjorden kan reduseres fra og med 2015.

Spår dystre konsekvenser

Leder i Finnmark Sjølaksefiskeforening Åsmund Nilsen har ikke forståelse for kravet til russiske myndigheter.

– Sjølaksefisket er allerede så begrenset at det ikke er mer å ta av, sier Nilsen.

Og dersom norske myndigheter går med på russernes krav så frykter han at det vil være over og ut for sjølaksefiskerne.

– Jeg tror at konsekvensen blir at de norske fiskerne vil måtte legge ned, og russerne kan fiske så mye de vil.

Vil protestere mot kravet

2. oktober skal det være møte i Kirkenes, der alle parter skal være representert. Det vil si fiskere, norske myndigheter og russiske myndigheter. Der kommer Finnmark Sjølaksefiskeforening til å protestere mot kravet.

– For 20 år siden så var det ca. 1800 fiskere bare i Finnmark. I 2013 var det kommet ned til 290, så det sier seg selv hvilken vei det går, mener Åsmund Nilsen.

Sametinget er sjokkert

Sametinget er også sterkt imot det russiske kravet.

Silje Muotka

Silje Karine Muotka i sametingsrådet sier at det er en urfolksrett å kunne fiske laks i fjordene.

Foto: Mette Ballovara


– Vi er litt sjokkert over at de kommer med dette kravet, spesielt siden det er kommet rapporter om at det er bra med laks i de russiske vassdragene, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Samtidig så vil Sametinget også påpeke at Russland selv har uttalt at det må tas urfolkshensyn i reguleringene av fisket.

Ikke første gang

Også i 2009 kom Russland med krav. Den gang enda hardere enn nå. De ønsket at all fiske etter laks i Varangerfjorden skulle stoppes.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.