Hopp til innhold

Begjært utlevert av Putin - fikk politisk asyl i Norge

Sommeren 2013 ba Russland om å få Dmitry Berezhkov utlevert fra Norge. Nå fyrer han løs mot Putin-regjeringens undertrykking av landets urfolk.

Dmitry Berezhkov og sønnen Sergej

Nå kan Dmitry Berezhkov og sønnen Sergej nyte det frie livet i Tromsø. Bildet er tatt julen 2013.

Foto: Per Klemetsen Hætta / NRK

– Det er en utrolig lettelse å få innvilget politisk asyl i Norge. Nå føler jeg at jeg har fått friheten tilbake, sier Dmitry Berezhkov.

Asylsøknaden hans ble innvilget for kort tid siden.

Problemene hans i Russland begynte for drøye to og et halvt år siden. Like etter at han landet i Tromsø på veg fra urfolkskonferansen i Alta i juni 2013 ble han pågrepet av norsk politi og satt i fengsel.

Russiske myndigheter hevdet at han hadde gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet, noe Berezhkov tilbakeviste på det sterkeste,

Han tilhører itelmen-folket i Kamtsjatka, og ble løslatt etter en uke i fengsel da norske myndigheter mente det ikke fantes grunnlag for beskyldningene mot ham.

Takknemlig for støtte

Berezhkov bor i Tromsø med kone og et barn og er student ved Universitetet i Tromsø.

Asylsøknaden ble levert høsten 2013 og Berezhkov legger ikke skjul på at ventetiden uten gyldige papirer i Norge har vært en stor påkjenning.

– Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten gode venner i Tromsø, sier han.

Han er også glad for rask mobilisering i det samiske miljøet etter at han ble arrestert-

– Jeg vil takke alle samer og andre i Norge, som viste solidaritet og bidro til å hjelpe meg. Dette viser at urfolksnettverk fungerer når det virkelig gjelder. sier han.

Lar seg ikke kneble

Urfolksorganisasjonen RAIPON, som han en gang var medlem av og ledet, er fullstendig overtatt av Putins støttespillere. Etter at ytringsfriheten ble ytterligere innskrenket i Russland har situasjonen for russiske urfolk blitt merkbart verre.

– Folk trues til taushet ved psykisk terror og det er umulig å fremme urfolks- og menneskerettigheter uten å bli utsatt for trusler av myndighetene, sier Berezhkov.

Sametingspresident Aili Keskitalo var den første Berezhkov ringte til da han fikk svaret fra norske justismyndigheter.

Hun var blant de som engasjerte seg i saken hans, da Berezhkov ble arrestert.

– Jeg er utrolig glad på vegne av Dmitry og hans familie, og jeg er glad for at vi får en sterk urfolksstemme som informerer om situasjonen i Russland, sier hun.

Aili Keskitalo og Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov ba også Helsingforskomiteen om hjelp, da han ble begjært utlevert til Russland. Med seg til Oslo hadde han Aili Keskitalo, som da var leder for Norske Samers Riksforbund.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK