Hopp til innhold

– Hva hvis jeg mister synet?

Innfløkte regler tvinger syke til å reise Nord-Norge rundt for å få hjelp. Det fikk Ivan André Skum smertelig erfare.

Ivan Ándre Skum

– Her er kvisten som jeg fikk i øyet, sier Ivan André Skum.

Foto: NRK

Den unge mannen fra bygda Máze i Kautokeino kommune i Finnmark hadde smerter i over syv timer da en kvist rispet øyet.

Tanker gjennom hodet

Skum har bandasje over høyre øye etter uhellet 2. juledag.

Denne gangen gikk det bra, men synet kunne ha vært i fare.

Han måtte reise mellom flere helsesentre før han kunne få riktig behandling.

– Hva hvis de ikke kan behandle øyet og jeg mister synet? undrer Skum.

Fram og tilbake

Første tanke var å starte til Alta, som ligger 70 kilometer nord for Máze og også huser nærmeste flyplass.

Ivan Ándre Skum

– Det gikk mange tanker gjennom hodet, sier Skum.

Foto: NRK

Men på telefonen henviste helsepersonellet i Alta ham til kommunesenteret Kautokeino, som ligger 60 kilometer sør for Máze.

Dette tross for moren Anne Berit Skum sier hun fortalte at skaden antakeligvis var så alvorlig at han måtte bli henvist videre.

Ifølge reglene skal man få hjelp i den kommunen skaden inntreffer.

Etter undersøkelse i Kautokeino, hvor han fikk smertestillende, ble det bestemt å sende Skum med ambulansefly til Tromsø.

Og får å komme fram til Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø med ambulansefly, må man via Alta.

Hadde smerter

Dermed bar det igjen nordover for Ivan André Skum, som fremdeles hadde vondt. Han ble kjørt forbi Máze og til Alta, hvor ambulanseflyet ventet.

Omveien tok syv timer.

– I Tromsø fikk jeg bedøvelsesmiddel dryppet i øyet. Det hjalp godt og tok bort smertene, sier Ivan André Skum.

Annerledes i Norge

I Sverige og Finland ser man ikke på kommunegrensene når det skjer ulykker. Man får akutthjelp fra nærmeste mulige helsesenter eller sykehus.

Kommunelege Frode Øverjod i Alta sier at de må følge loven.

– Vi må følge loven. Alle må vite hva de skal gjøre og hvor de skal ringe når de har behov for hjelp, sier kommunelege Frode Øvrejord.

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi