Torske- og krabbefiskeren fra Børselv i Vest-Finnmark, bor selv i en fraflyttingstruet bygd.
– Snart er vi bare gamlinger igjen her. Men det er ikke bare Børselv som er utsatt for fraflytting, svarer sjøsamen Trond-Atle Akselsen.
- Les også:
– Hvordan skaper vi attraktive lokalsamfunn der mennesker ønsker å leve og bo i framtiden? Det er viktige spørsmål som vi behøver innspill til, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKHan er glad for at sametingsrådet nå . Høringsfristen er satt til 23. mai i år.
– Vårt mål er økonomisk utvikling, vekst og befolkningsvekst, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
– Finnes en grense
Akselsen håper at sametingsrådet vil lykkes med sitt arbeid.
– De sjøsamiske bygdene er vant til å kjempe for sin eksistens. Men det finnes en grense for hvor lenge man kan gjøre dette uten politisk støtte, svarer fisker Trond-Atle Akselsen.
I fjor ble . Det betyr en 42 kilometer lang skolevei til Lakselv.
– Det var ingen artig beskjed å få, sier Akselsen.
Verdens største matfat
Men det er ikke bare skolenedleggelser som skaper utfordringer i sjøsamiske samfunn. Selv om de bor ved et av verdens største sjømatfat, er det likevel ikke alltid lett å kunne livberge seg her.
– Dersom vi skal få vekst og næringsutvikling, må det tas nye grep innenfor fiskeriene. Ungdom må få lettere tilgang til fiskeryrket. Men da må Fiskeridirektoratet lempe litt på kravene, mener Akselsen.
Han frykter også for store konsekvenser for fisken dersom oljenæringen kan ture frem slik de vil det utenfor kysten av Finnmark.
– Sametinget må få mer å si også i den sammenheng, mener Akselsen.
– Hjelpa kan komme i grevens tid
Ifølge ham er initiativet fra sametingsrådet på tide.
. Men det . Nå håper vi på konkrete resultater, sier fisker Trond-Atle Akselsen.
Sametingsrådet ønsker å styrke innsatsen overfor de kystnære samiske lokalsamfunnene, gjennom en dreining av næringspolitikken og økt samordning av ulike virkemidler fra Sametinget og lokale og nasjonale myndigheter.
– Bolyst og positiv nærings- og samfunnsutvikling langs kysten krever godt samarbeid mellom Sametinget og lokalsamfunnene. For å lykkes må vi ha fokus på næringer, men også på språk, kultur og befolkningsutvikling, sier Muotka.
