Hopp til innhold

Denne lakserømmingen er langt større enn tidligere antatt

Tidligere i år opplyste et oppdrettsselskap at noen hundretalls laks rømte fra en merd i Tysfjord. Det reelle tallet viser seg å være det mangedobbelte – 20.000 laks har rømt.

Laks

Illustrasjonsbilde. Rømmingen i Tysfjord i Nordland var anslått til å være på noen hundre.

Foto: Marøy, Terje / SCANPIX

Viggo Viklholt

Leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord, Viggo Vikholt.

– Det er jo et rent industriutslipp og forsøpling. Jeg håper at de får lov til å betale for fiskene som har rømt, sier leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord, Viggo Vikholt.

I februar i år ble det oppdaget lakserømming fra ett av Nordlaks Oppdrett AS sine anlegg i Tysfjord i Nordland. Selskapet hevdet da at rømmingstallet var på noen hundre laks.

Likevel betegner Nordlaks Oppdrett AS og Fiskeridirektoratet det nye rømmingstallet på 20.000 som liten.

– Usannsynlig stort antall

Leder for Miljøvernforbundet i Tysfjord mener derimot at dette er en stor rømming.

– Det er et usannsynlig stort antall. Det er fælt når de i begynnelsen sa at det var to hundre laks som rømte. Det er en tragedie at de ikke har bedre kontroll på rømmingen, sier Viggo Vikholt.

– Sikre tall

Håvard Dekkerhus, fung. regiondir. Fiskeridirektoratet Nordland

– 20.000 laks har rømt, bekrefter Håvard Dekkerhus, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet region Nordland.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Fiskeridirektoratet er langt mer forsiktige i betegnelsen av omfanget.

– I forhold til de største rømmingene, er dette en liten rømming. Men likevel er dette en rømming med en viss omfang som vi ser alvorlig på, sier Håvard Dekkerhus, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet region Nordland.

Dekkerhus mener at tallet på rømt fisk er ganske sikkert.

– Tellingen som ble foretatt i slutten av mai visste at 20.000 laks var rømt. Tallene er ganske sikre, men man kan regne med en liten feilmargin på maks fire prosent.

Kan bli bøtelagt

Selskapet kan få et overtredelsesgebyr på mellom 88.000 og 530.000 kroner, opplyser Dekkerhus, som avviser at selskapet kan få millionbot.

– I dette tilfellet vurderer vi å gi et overtredelsesgebyr, men først må vi undersøke årsaken til rømmingen og graden av uaktsomhet. Gebyret han havne på mellom en til seks G (grunnbeløpet i folketrygden).

Millionbot og lukkede anlegg

Leder for Miljøvernforbundet mener at boten burde vært i millionklassen, og krever at fisken nå blir lagt i lukkede anlegg.

– En bot på noen hundre tusen er jo bare bagateller, de burde fått en bot som tilsvarer det de ville ha tjent på fisken. Boten bør være på mange millioner. Da hadde de kanskje tatt ansvar og satt fisken i lukkede anlegg. Rømmingen ville ikke kunne ha skjedd fra lukkede anlegg, sier Viggo Vikholt.

– Noen hundre har rømt

Stig Amundsen

Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett i Tysfjord mente i februar i år at tallet rømt fisk var på noen hundre fisk.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett AS i Tysfjord mente i februar i år at det ikke var snakk om de store mengdene, og antydet rømmingstallet til noen hundre laks.

– Vi har per nå ingen tallmateriale å komme med, annet enn at det ikke er snakk om store menger. Dette sier jeg på bakgrunn av kartlegging som vi har gjort i ettertid av hendelsen på fôropptak. Ved å studere fôropptaket vil man få en grei indikasjon på om det er store mengder som er borte. Det er ikke snakk om flere tusen i antall, men jeg tror det er snakk om hundre. Er det snakk om tusen så er det i den lavere del av skalaen, sa Amundsen til NRK i februar.

– Samtidig er ikke dette en 100 prosent stadfestelse på antallet. For den menige mann vil der være merkelig at vi ikke kan komme med et antall, men det kan vi ikke, for det vil være spekulasjoner og det ønsker vi ikke.

Miljøvernforbundet i Tysfjord anslo tidligere i år at det var 6.500-13.000 fisk på rømmen.

– Fremdeles liten rømming

Oppdrettsselskapet Nordlaks Oppdrett AS betegner fremdeles rømmingen som liten.

– Vi vil ikke gå ut med rømningstallet fordi saken ligger hos Fiskeridirektoratet, men har en indikasjon på at dette var en mindre rømming, sier Nordlaks' driftsleder i Tysfjord, Stig Amundsen til NRK i dag.

– Bagatelliserer

Lederen for Miljøvernforbundet i Tysfjord mener at dette er bagatellisering, og mener dette fører til at villaksen får dårligere forhold når det kommer rømt oppdrettslaks i elvene, og at oppdrettslaksen konkurrerer ut villaksen.

– Det er skammelig at de betegner det som en liten rømming. Det er liten rømming for dem i og med at det er hundretusentalls fisk i hver merde. Man må huske på at villaksstammen består av bare noen få hundre tusen laks, sier Viggo Vikholt.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat