– Dette er et eksempel på at Kina er kommet mye nærmere norsk sikkerhetspolitikk, sier Stein Tønnesson.
Han er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og for tiden med i Polyteknisk forenings gruppe for internasjonal politikk og økonomi.
Blant spørsmålene Kina ønsker innflytelse over, er nye skipsruter i nordområdene og mulighetene for olje- og gassutvinning som endres hvis isen smelter som følge av klimaendringene, fastslår rapporten ifølge nyhetsbyrået Reuters.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Unngår å skape frykt
Kina bruker mer ressurser på forskning om nordområdene. Men offisielle representanter inntar en forsiktig holdning for å unngå å skape frykt blant statene som grenser til nordområdene, heter det i rapporten.
Rapporten er utarbeidet av Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) med støtte fra Utenriksdepartementet.
- Les også:
Oppmerksomme
Stein Tønnesson mener det vil være for sterkt å snakke om kinesiske ambisjoner i nordområdene.
– Dette er noe som er i sin begynnelse. Men Kina er blitt mer og mer oppmerksomt på Arktis, og Kina åpnet nylig sin første forskningsstasjon i Ny-Ålesund. I tillegg har det oppstått en diskusjon i shippingkretser i Kina. Det er ingen tvil om at Kina vil bli mer og mer interessert, sier han.
SIPRIs rapport foreslår blant annet at Norge og Russland bør gå sammen med Kina i en gruppe som diskuterer energispørsmål. Det er et forslag Tønnesson ikke tror vil få stor støtte.
– Internasjonale spørsmål
– Nasjoner som grenser til Nordpolen, må forstå at spørsmål om Arktis ikke lenger bare er regionale spørsmål, men også internasjonale, sier den kinesiske professoren Guo Peiqing ved Kinas havuniversitet i rapporten.
Kina er klar over at landets størrelse og stormaktsstatus framkaller en viss frykt. Samtidig forsøker Kina å posisjonere seg slik at landet ikke vil bli utestengt fra å få adgang til Arktis, skriver nyhetsbyrået Reuters om rapporten.
Den eksportdominerte kinesiske økonomien kan ha meget stor nytte av kortere eksportveier til Europa og Nord-Amerika. Ifølge rapporten er nesten halvparten av Kinas eksport avhengig av skipsfart.
En skipslei gjennom Nordishavet kan gjøre noen transporter nesten 6.000 kilometer kortere, heter det. Transport av olje og andre varer fra Afrikas og Amerikas Atlanterhavs-kyst vil særlig kunne bli berørt.
Ikke egen kyst
Kinas forhandlingsposisjon er svekket av at Kina ikke selv har noen kyst som
grenser til nordområdene. Det er bare USA (med Alaska), Canada, Russland, Danmark (med Grønland) og Norge som i dag grenser til Arktis.
På den annen side er Kinas posisjon en posisjon landet deler med størsteparten av verdens stater, og kineserne er ikke alene om kanskje å ønske innflytelse over Arktis.
Tradisjonelt har Kina lagt vekt på ikke-innblanding i andre staters anliggender. Også det gjør det vanskelig for Kina å kreve innflytelse i Arktis.
Kina har lenge drevet en omfattende forskning på polarområdene, men med vekt på klima og miljøspørsmål. Mer politisk og handelsrettet forskning med utgangspunkt i isfri adgang er av nyere dato.