Hopp til innhold

Rektor jobber gratis og tar med toalettpapir på jobben for å redde skolen

For å redde skolen sin fra nedleggelse jobber rektor uten å ta ut lønn og elevene prøver å auksjonere bort kunstverkene sine.

Eva Aira

Rektor Eva Aira synes det er viktig at elevene skal få den utdanningen de har startet på. – Jeg er veldig glad i mine elever, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tenk at rektor jobber uten lønn. Det er utrolig! Jeg skjønner ikke hvordan de klarer seg hjemme. Hun har virkelig tro på denne skolen og på oss. Jeg vil bare gi Eva en klem fordi alt er så trist nå, sier kunstskoleeleven Laila Labba (20) i det hun gir rektor Eva Aira en riktig god klem.

– Jeg ser at du ikke har det bra, svarer rektor Eva Aira.

Hun er rektor ved Kunstskolen i Karasjok, som allerede i neste uke kan nedlegges. Skolen sliter med økonomien på grunn av altfor få elever.

– Jeg vet ikke hva vi skal gjøre hvis skolen legges ned. Vi må vel dra hjem til Eva og overta stua hennes. Der kan vi fortsette kunstundervisningen, foreslår karasjokingen Laila Labba.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Laila Labba og Eva Aira

Kunstelev Laila Labba (20) blir trøstet av rektor Eva Aira. – Hva skal vi gjøre hvis skolen vår legges ned? Kan vi flytte undervisningen hjem til din stue? spør Labba.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tar ikke ut lønn

På grunn et altfor lavt elevtall har skolen kommet i en alvorlig pengeknipe. For å kunne drive skolen videre har ikke skolen to ansatte, rektor og en lærer, tatt ut lønn siden september.

Nå er det ikke sikkert om de i det hele tatt får betalt lønn før jul.

– Det med penger er ikke så viktig for meg. Det som står høyest på min ønskeliste er at skolen skal kunne drives videre og elevene får fortsette sin utdanning helt til våren, sier rektor Eva Aira.

Rektoren har også valgt å bruke sine egne penger for at skolen skal ha blant annet toalettpapir og andre nødvendigheter.

– Vår regnskapsfører har satt innkjøpsstopp og det er vi nødt til å følge. Derfor har vi flere måter å sørge for at skolen likevel har det aller nødvendigste.

Styret ved kunstskolen søkte om økte midler fra tre finansieringskilder og hadde satt onsdag i denne uka som svarfrist, ellers ser de seg nødt til å legge ned skolen midt i skoleåret.

Svarene kom onsdag. Sametinget og vertskommunen Karasjok sier ja til å bevilge 250.000 kroner hver, hvis de to andre finansieringskildene gjør det samme.

Finnmark fylkeskommune svarer at de ikke kan gi et svar på søknaden før budsjettet for 2016 behandles under fylkestingsmøtet 10. desember.

Auksjonerer bort bildene sine

De seks elevene ved Kunstskolen i Karasjok har ennå ikke gitt opp håpet om å redde skolen sin. Nå prøver de å få solgt sine beste bilder fra dette skoleåret på nettauksjon.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Kunstskoleelev Elin Andersen forteller om aksjonen for å redde skolen sin.

SE VIDEO: Elin Andersen viser et av billedtrykkene som skal auksjoneres bort. Foto/redigering: Samuel Frode Grønmo

– Vi gjør det i håp om å kunne samle inn de 250.000 kronene som mangler. Jeg håper at det finnes folk, foreninger, firmaer eller enkeltpersoner som har lyst til å være med på å redde skolen vår, sier initiativtager Elin Andersen (42) fra Tana.

Tror du virkelig det er noen som vil kjøpe kunsten deres? Dere er jo ikke akkurat veldig kjente kunstere, i hvertall ikke ennå.

– Nei, vi er nok ikke så kjente som vi håper at vi kan bli, men vi håper at det er noen der ute som merker seg vårt engasjement og som vil hjelpe oss å få fullføre utdanningen vår, svarer Andersen.

Ragnhild Lydia Nystad (68) fra Karasjok sier at alle elevene ved skolen har brukt kunsten til å uttrykke sine følelser og å avreagere.

– Maleriet jeg holder på med nå har alle mine indre følelser i seg. Her er mye smerte, noe sorg, men også håp. Det er slik jeg tenker på at situasjonen ved skolen er, forklarer Nystad.

Ragnhilde Lydia Nystad

Det er dette bildet Ragnhild Lydia Nystad donerer bort til nettauksjonen. – Jeg er nok ingen stor kunstner, men det er flere av de yngre studentene her som kan bli det, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Kråvnnåprinssa Haakon gånågisá birra: – Galla måj aktan vuorbástuvvin

    Kråvnnåprinssa Haakon moalget majt ájádallá gå gånågis Harald barggodåjmajt binnet.

    – Galla måj aktan vuorbástuvvin. Dav de buoremus láhkáj tjoavddin. Barggin juohkusin, javllá kråvnnåprinssa NRK:aj.

    Dijstagá ja gasskaváhko lij Kråvnnåprinssa guossen Råmsån, gånnå gånågisá bargodile birra moalgedij.

    Mánnodagá lij gånågis Harald vas ruoptus bargon. Sjattaj skibás Malaysian, ja la skibás læhkám vargga gáktsa vahko.

    Valla gånågisviesso diededij gånågis galgaj binnep bargov dahkat.

    – Gånågis la riek ávon gå la bargon vas. Mij iehtjáda lip nav ávon gå la máhttelis. Ja de viertti sihke álldarav ja lassjánimev vieledit, javllá kråvnnåprinssa Haakon NRK:aj.