Hopp til innhold

Reinlykke-Junnans hytte ble redningen – men skulle vært revet

Hytta tilhørende Johan Mathis «Junnan» Eira ble kjærkomment krypinn for skuterfølget som nylig ble meldt savnet, under dårlige værforhold i fjellområdet i Nordreisa. Men hytta er erklært ulovlig av en tingrettsdom, og skulle etter statens ønske dermed ikke eksistert.

Reinlykke-Junnan sin hytte

BEGJÆRT REVET: Dette er Johan Mathis «Junnan» Eiras hytte som Statskog har begjært revet. Dette har Statskog fått medhold i, av retten.

Foto: Claus Grimstad / Statskog

Junnan portrett

KJENT FRA REINLYKKE: Johan Mathis «Junnan» Eira, fra Kautokeino.

Foto: Hans Børge Hartvigsen / NRK

– Dette var gode nyheter. Dette viser at jo at jeg slett ikke har satt opp hytta kun for meg selv eller for oss reineiere.

– Det har vært flere tilfeller der andre fjellfolk har fått nyttegjøre seg av hytta, slik som nå. Det er godt å høre, sier Junnan.

Johan Mathis «Junnan» Eira hevder han ikke var klar over at det var hans hytte som ble redningen for skuterfølget som ble meldt savnet, og senere funnet i god behold, før NRK tok kontakt.

Han hadde imidlertid hørt at det var personer som var meldt savnet i området.

– Men det er mye ruskvær i området, og det været kommer brått på. Så det overrasker meg ikke at den hytta ble kjærkomment krypinn for det savnede skuterfølget, sier reineieren fra Kautokeino.

Nordreisa

FJELLOMRÅDET I NORDREISA: Her i området ble skuterfølget meldt savnet.

Foto: GOOGLE MAPS

Langvarig byggekonflikt med staten

Etter statens ønske skulle Junnans hytte ikke eksistert i det hele tatt.

I over 10 år har den mangeårige reineieren kjempet mot staten i å beholde hytta. Statens myndigheter ved Statskog, begjærte i sin tid hytta revet. Dette nektet reineieren å etterkomme.

Saken har i flere år versert mellom ulike statlige myndigheter og rettsapparatet.

Høsten 2014 kom den endelige dommen fra Indre Finnmark tingrett, om at Johan Mathis Eira må rive hytta (ekstern lenke).

Personene som i nød tok seg inn Junnans hytte, skulle etter retten dermed ikke ha hatt denne anledningen – med det uvisse utfallet det ville medført.

– Helt greit at de brukte fyringsved

Ifølge nettavisa Framtidinord.no, skal følget som tok seg inn i Junnans hytte, ha benyttet seg av ved (ekstern lenke). Dette gjorde visst ingenting for hytteinnehaveren.

– Jeg bruker ikke hytta akkurat nå. Når jeg kommer med reinflokken til området, da tar jeg bare nytt vedlass med meg. Det var helt riktig av de å «låne» ved. Det er bare fint å høre at de fant beskyttelse i hytta.

– Men jeg må bare beklage den dårlige mobildekningen i området, sier Johan Mathis «Junnan» Eira muntert til slutt.

NRK har dessverre ikke lyktes å komme i kontakt med personene som ble meldt savnet.

Her ser du første episode av «Reinlykke»:

Norsk dokumentarserie. (1:8) 
Junnan (67) er far til åtte og overhode i familien Eira. Sammen har de en av de største reinflokkene på Finnmarksvidda. Om våren er reinen på vei fra Kautokeino til sommerbeitet ved kysten, og underveis skal årets kalver fødes. Men mange farer truer reinlykken.

«Reinlykke» episode 1. denne serien på åtte programmer blir vi med reindriftsfamilien Eira fra Kautokeino gjennom forskjellige faser, der flytting av rein, kalving, merking og slakting foregår.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK