Hopp til innhold

Reineier: - Fant pustehull i snøen

Mistet minst 40 rein i snøskred. – Kunne mistet livsgrunnlaget mitt, sier reineier Gustav Kant.

Snøskred i Oppdal

Snøskred i Oppdal.

Foto: Oppdal skisenter

Mandag var det noen som gikk på ski i området rundt Storhorn i Oppdal kommune, der kunne de se at det var gått snøskred. Etter nærmere en titt på området fant de rein som var tatt av snøskred.

Gustav Kant fikk beskjeden og dermed tok han turen til området hvor raset hadde gått.

Døde simler

En kilometer bred snøskred hadde gått ved Storhornet. Gustav Kant tok turen opp for og se hva som var i området. Dessverre så hadde han rein i dette området.

– Jeg fant pustehull i snøen, der lå det noen simler som hadde vært i live som hadde laget disse hullene, sier Kant.

Etter nærmere undersøkelser så fant Gustav Kant fire simler som enda var i live, men det var tre som var såpass hardt skadet at de måtte avlives.

Fryktet for livsgrunnlaget

Undersøkelser i området gjorde at de totalt fant 36 rein som var klemt i hjel. Kant fryktet at hele flokken var tatt i skredet, for han hadde hele flokken i området hvor skredet gikk.

– Det er jo ett scenario man helst ikke vil oppleve, jeg fryktet jo at hele flokken var tatt, sier Kant.

Han sier videre at når slike ting skjer, så tar naturen.

Tallet er enda usikkert

Rein i snøskred

Etter søk fant de flere drektige simler. (illustrasjonsfoto)

Foto: Jan Stokstad

Det er først til våren at de kan med sikkerhet si hvor mange rein som ble tatt av skredet.

– Foreløpig har jeg ikke noe eksakt tall, det går ikke ann å si det, sier Kant.

Han forteller videre at det var store drektige simler som var tatt i skredet, storparten av reinen var simler.

– Vis jeg ikke finner flere rein i dagene som kommer, så kan det se veldig mørkt ut, sier kant.

Sovet dårlig de siste dagene

De siste dagene har vært lange sier Kant, han forteller at søvnen ikke har vært den beste og tankene om tapet har surret i hodet.

– Klarer man å avdekke resten, det er det som er spørsmålet, sier Kant.

Han er usikker på om man i det hele tatt for oversikt over hvor stort tapet er.

Håper reinen var spredt

Rein tatt i snøskred

Etter søk fant de flere drektige simler.

Foto: Haakon Nordseth / Privat

For to år siden gikk det ras som tok flere rein, men det var ikke like ille som denne gangen.

– Det er jo håp, man kan jo kanskje finne rein som har tatt en annen vei og ikke var i området, sier Kant.

Kant sier han skal på fjellet igjen å se etter rein, han håper at han finner flere rein i live.

Ikke sett lignende siden 1989

Haakon Nordseth jobber i redningstjenesten på Oppdal og har vært på stedet som privatperson. Nordseth beskriver skredet som enormt, og anslår at det er en kilometer bredt.

– Jeg har ikke sett noe i nærheten av dette siden 1989.

Det foreligger ulike opplysninger om når skredet gikk, Haakon Nordseth mener det mest sannsynlig skjedde natten mellom søndag og mandag.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.