Hopp til innhold

Arbeider for en ny grenseavtale

Til tross for motvillige svenske reindriftssamer fortsetter svenske og norske myndigheter arbeidet med en ny regulerende konvensjon.

Rein

Reinen ønskes ikke velkommen av norske reinmyndigheter til Lenvikhalvøya i Troms fylke, dette til stor fortvilelse for svenske reindriftsutøvere.

Foto: Lise Åserud/Scanpix

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp)

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Foto: Lien, Kyrre / Scanpix

Det bekrefter mat- og landbruksminister Lars Peder Brekk.

–Jeg pratet med den svenske landsbygdsministeren Eskil Erlandsson senest for halvannen måned siden, og da ble vi enige om å få fortgang i arbeidet, sier Brekk.

Det er den svært omtalte konflikten om Lenvikhalvøya den siste tiden, som har satt saken på dagsordenen.

Etter at den regulerende konvensjonen fra 1972 opphørte å gjelde i 2005 har ikke Norge og Sverige blitt enige om en felles avtale som regulerer reinbeiting på tvers av landegrensene.

Motvillige svenske reindriftsutøvere

Eskil Erlandsson

Landsbygdminister i Sverige, Eskil Erlandsson.

Foto: Pawel Flato

Svenske reindriftssamer tviholder på Lappekodisillen (ekstern lenke), og mener dét er den eneste gyldige avtalen mellom landene.

–Så lenge det ikke er ny, ratifisert konvensjon mellom landene, forholder vi oss til Lappekodisillen, har reineieren fra Övre-Soppero, Ulf Dahlberg, tidligere uttalt til NRK Sápmi.

Norske myndigheter på sin side forholder seg til konvensjonen fra 1972, inntil en ny konvensjon er ratifisert.

–Både Erlandsson og jeg er enige om at vi må få til en ny regulerende konvensjon snarest, sier Brekk.

Omstendige forhandlinger

Forhandlingene om den nye konvensjonen startet imidlertid allerede i 2003. Først seks år etter, den 7. oktober 2009, var et utkast klart, og forslaget ble undertegnet av de to landbruksministerne Brekk og Erlandsson.

Etter dette virker det som om arbeidet har stagnert.

– Det som har sinket den nye konvensjonen er motviljen fra visse svenske samebyer. Derfor har vi nå vært i kontakt med det norske Sametingsrådet og ønsker også å komme i dialog med de svenske sametings parlementarikerene, slik at vi fellesskap kan få fortgang i arbeidet mot ratifikasjon og ikrafttredelse.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK