Hopp til innhold

Redaktør ut mot grådige reineiere

Sjefredaktøren i den største samiske avisa sier det er pinlig at reineiere provoserer og setter samiske grupper opp mot hverandre.

Geir Wulff

Sjefredaktør Geir Wulff i Ságat mener at reindrifta provoserer folk i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er underlig å merke seg at sjøsamene bor der i et gammelt samisk område og prøver å klare seg så godt de kan, så kommer det noen sommergjester og sier til dem at «dere er jo turister i vårt område», sier en indignert sjefredaktør Geir Wulff i den samiske avisa Ságat.

Sjefredaktøren sikter til informasjonen som kom frem i tirsdagens Brennpunkt-program om at Stjernøya reinbeitedistrikt har søkt om å få eiendomsretten til hele Stjernøya. Til denne øya ute i Altafjorden bringer distriktet sine tusen rein hver sommer.

Krever eiendomsrett som urfolk

Stjernøya i Alta kommune har vært statens eiendom, men nå krever reindriftssamene denne eiendomsretten som urfolk.

Per Bals

Per Bals er leder av Stjernøya reinbeitedistrikt.

Foto: NRK/Brennpunkt

– De sier jo at det er reindriftsfolk som er urfolk, og reinen beiter over hele øya. Så det er jo rimelig at da skal vi ha hele øya til reindriften, sier Per Bals, som er reindriftssame og leder av Stjernøya reinbeitedistrikt.

Reindriftssamene bor ikke fast på Stjernøya, men frakter rundt 1000 rein hit på beite hver sommer. Reineierne har allerede beiterett på hele øya. I kravet heter det at reindriftssamene har eiendomsrett på grunn av lang tids bruk, og fordi de tilhører urfolket – samene.

På Stjernøya utvinnes mineralet nefelin, og reindriften har tapt beiteområder til gruvedriften. Leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, mener det er rimelig at reineierne nå krever eiendomsretten til øya for å beskytte seg mot økt gruvedrift og andre innskrenkelser av sommerbeitene deres.

– De har prøvd det meste før, uten at det nytter. I reindrifta er det i det hele tatt et evig slit med å beskytte de arealene, som skal gi oss inntekter. Denne måten Stjernøya reinbeitedistrikt nå prøver kan være en måte å beskytte sine beiteområder på, sier Sara.

Frykter for sine rettigheter

De fastboende er både sjøsamer, kvener og andre nordmenn. De frykter for hva som vil skje med deres rettigheter hvis reineierne vinner frem.

– Jeg føler meg litt engstelig. Folket ved kysten har så lite dokumentasjon, i forhold til reindrifta. Det er jo galt at en næring skal settes foran andre, sier sjøsamen Jorunn Mikkola.

Tor Mikkola, leder i Fjordfiskernes forening

Tor Mikkola.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også Tor Mikkola føler at de fastboendes rettigheter nå er truet.

– Vi har veldig forståelse for at reindrifta trenger bruksrett. Men når det kommer så langt at man begynner å kreve privat eiendomsrett, tvinger det oss til å beskytte våre rettigheter, sier Tor Mikkola.

Som sjøsame tilhører Mikkola dermed også urfolket. Han har på vegne av alle fastboende reist motkrav gjennom Fjordfiskernes Forening.

– Jeg synes det hadde vært mye mer fornuftig hvis reineirne hadde gått sammen med de fastboende på Stjernøya og dannet «Stjernøya Siida», og at de sammen hadde krevd å få forvalte øya til beste for alle parter, foreslår Ságat-redaktør Geir Wulff.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.