Hopp til innhold

Rådmannen tar skylda for Utøya-pengebruken dersom de er brukt uriktig

Rådmannen i Karasjok kommune la fram rapporten om Utøya-midlene, og vil ta skylda fra ordføreren dersom pengene ikke er blitt brukt riktig.

Karasjok kommune

Ordfører i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto noterer, mens rådmannen Elfrid Boine legger fram rapporten om hvordan kommunen har brukt Utøya-midlene fra 2011 til 2013.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Dersom det er slik at noen må forlate jobben så er det rådmannen i administrasjonen.

Det vil si du går?

Ja, jeg, svarer rådmannen i Karasjok Elfrid Boine.

Boine understreker imidlertid at hun ikke vurderer å trekke seg som rådmann.

Brukt 2,6 millioner mens ungdom klager over lite hjelp

Klokken 1400 torsdag la Boine fram rapporten om hvordan Utøya-midlene er blitt disponert fra 2011-2013 foran formannskapet i Karasjok.

Kommunen har brukt 2 620 816 kroner med et budsjett på 2 588 000 kroner. Det vil si at kommunen har brukt mer penger enn de har fått bevilget på de 12 ungdommene som ble berørt av Utøya-terroren 22.Juli 2011.

En av Karasjok-ungdommene som var på Utøya forteller til NRK Sápmi at hun kun har fått én gratis legetime, og én person har kommet innom rett etter at hun kom hjem fra Utøya.

Plutselig full oversikt

Mandag fikk kontrollutvalget i Karasjok kommune to versjoner hos rådmannen og Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto.

Helse- og omsorgssjefen, Randi Johansen Paltto på sin side kunne ikke si om de har fått Utøya-midler i år 2013.

Rådmannen Elfrid Boine sa til kontrollutvalget at hun med sikkerhet kunne si at de fikk Utøya-midlene for 2013 og hvordan pengene er blitt brukt.

Tre dager senere, torsdag, har Boine skrevet 10 siders rapport, hvor hun viser hvordan hver eneste krone er blitt brukt.

Hvordan klarte du å få full oversikt kun i løpet av tre dager?

Det er hardt arbeid og tiltak vi har satt i gang. Vi har også kontrollert pengebruken om den er slik den er, og vi ser at den er slik, forklarer rådmannen.

– Forhåpentligvis har jeg dokumentasjon

Har du dokumentasjon på alle de utgiftene som du har satt opp i budsjettet?

Ja, forhåpentligvis så har vi det.

Elfrid Boine

Elfrid Boine

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Er du ikke sikker?

– Ja, jeg er sikker.

Hvorfor sa du forhåpentligvis da?

Det er bare en måte jeg snakker, forklarer hun.

Etter rapporten at ble lagt fram startet kommunetoppene med formannskapsmøte.

Der ble Utøya-saken satt opp en egen sak.

– Forlater ikke ordførerstolen

Ordføreren i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto sa tidligere i uken at hun vil forlate ordførerstolen, dersom rapporten la grunnlag for slike tiltak, men nå sier hun noe annet.

– Tiden er ikke inne for at jeg skal forlate mitt verv. Tiden er inne for å fortsette med tiltak som vi har satt i gang, og iverksette enda flere tiltak, sier Eriksen Balto.

Ordføreren forteller at hun har tatt kontakt med fylkesmannen i Finnmark og bedt om et møte i neste uke. Hun vil drøfte kommunens utfordringer i forhold til at Karasjok kommune hele tiden kommer inn i medienes søkelys med kritikkverdige forhold.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK