Hopp til innhold

Rådmann om Utøya-angrepet: – Vi var heldige

Fra en folketallmessig liten distriktskommune i Finnmark, var så mange som 12 ungdommer på Utøya den 22. juli for fire år siden. Alle kom hjem i live.

Utøya og Elfrid Boine

INVITERER TIL 22. JULI-MARKERING: Karasjokrådmann, Elfrid Boine.

Foto: Ingvill Sunnby (NRK) / Terje Bendiksby (NTB Scanpix) - montasje av NRK

– Dette er en markering for at vi fikk alle våre ungdommer hjem etter 22. juli-tragedien.

– Dette har vi planlagt sammen med de berørte ungdommene. Dagens markering har vært et ønske fra dem og deres foreldre.

Rådmann Elfrid Boine i Karasjok forbereder seg til dagens minnemarkering, for ofrene etter terrortragedien for fire år siden.

Hele 12 ungdommer fra finnmarkskommunen med kun rundt 3000 innbyggere, deltok på Auf-leiren på Utøya sommeren 2011.

– Mørk dag for veldig mange

– Jeg syns det er veldig fint at vi sammen kan gjøre noe i forhold til denne dagen, for det er jo en dag som alltid vil være der som en mørk dag for veldig mange, sier rådmann Boine.

– Selv om det kan være vanskelig å bruke et slikt begrep, men kan man si at man i Karasjok var heldig?

– Det var vi. Når alle våre ungdommer kommer i hjem i livet etter å ha vært gjennom en slik hendelse, så er vi i Karasjok kommune selvsagt glad for det, sier karasjokrådmann Elfrid Boine.

Åpent arrangement

Minnemarkeringen som kommunen nå inviterer til ved det samiske kunstnersenteret i bygda, er åpen for alle.

– Dagens markering er kjempeviktig. Det er en mulighet for alle i kommunen å komme og vise sin støtte, forteller Boine.

– Fra kommunens side blir det blant annet appell fra varaordføreren. Foreldre og ungdommene selv skal fortelle hvordan de har hatt det etter terrorangrepene, og hva de tenker om fremtiden, tillegger hun.

Ikke hatt minnemarkering på tre år

I Karasjok har man ikke hatt minnemarkeringer for 22. juli på tre år. Sist dette ble arrangert her, var ett år etter – med andre ord sommeren 2012.

– Blir dette en årlig markering fra nå av?

– Vi kommer til å gjøre en vurdering om hvordan vi skal markere dette fra nå av. Etter dagens markering vil det være naturlig å ha et møte med foreldre og ungdom om det. Dette har med planlegging og finansiering å gjøre, sier rådmannen.

Hør hele intervjuet med karasjokrådmann Boine her:

Karasjokrådmann Elfrid Boine om 22. juli-minnemarkeringen i bygda.

Se direkte fra minnemarkeringen på Utøya her:

Minnemarkering på Utøya.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK