Hopp til innhold

– Vi må slutte å være så «summal»

Robert Greiner har skrevet bok om folk nordfra som lykkes utenlands. Nå vil han ha oss til å gjøre minst mulig på slump.

Robert Greiner og hans bok
Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Vil du ut, så skaff deg et best mulig fundament og vær solid. Da jeg vokste opp hørte jeg ofte ordet «summal» når ting ble gjort på slump. Og det er lov. Lager du for eksempel Biđos (red. forklaring; samisk reinkjøttlapskaus), så er det ikke eksakt milimetermål. Du kan være omtrentlig med det du har oppi gryta. Men tar du med deg «summal» som unnskyldning eller forklaring på for mange ting, risikerer du også at det påvirker ditt profesjonelle fundamentet, sier forfatteren Robert Greiner.

Robert Greiner

Robert Greiner signerer bøker i Alta.

Foto: Gunnar Nilssen / Privat

Mannen er opprinnelig fra Porsanger, men bor i Tromsø. Nylig gav han ut en bok der han har intervjuet 17 nordnorske personer som har lyktes i utlandet.

Boken har fått navnet «Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden».

Fire av historiene er samiske. Jenny Karlsen fra Lakselv er ledertalent i FN, Stig Mathisen fra Snefjord sender topputdannede musikere ut i underholdningsindustrien i USA og Gunvor Bizard fra Neiden har vært vindronning i Frankrike.

I Melbourne har Kajsa Kvernmo fra Karasjok egen kolleksjon og er kåret til Årets motekomet i Australia.

– Det som ikke ses fra veien

Den mangeårige journalisten fra den sjøsamiske bygda Bevkop i Porsanger gav i november ut boka, der han portretterer folk nordfra som driver med blant annet innovasjon, IT, diplomati, kultur og underholdning ute i den store verden.

Greiner mener selv han har lært mye av å være i kontakt med og å snakke med de nordnorske vinnerskallene.

– Når vi skal selge noe, er vi den absolutt beste utgaven av oss selv da? Jeg både tror og håper det, men er ikke skråsikker. Jeg har i alle fall fått noe å tenke på etter å ha dybdeintervjuet folk som leverer i verdensklasse, innrømmer Greiner ydmykt.

Han minner samtidig om at samiske vinnere i årevis har levert i ypperste verdensklasse.

– Våre folk har blitt Oscar-nominert, vært i lederskap i FN, og flere har spilt på verdensscener. Vi har gode produkter. Samtidig har vi små miljøer, er mer beskyttet mot konkurranse og har støtteordninger du ikke finner maken til andre steder i verden. Blir vi alltid like skjerpa da? Det har jeg spurt meg selv om, sier Greiner.

Greiner sier at evnen til forbedring og utvikling er gjennomgående blant personene han har intervjuet.

– En tidligere kollega pleier å vise til begrepet «Det som ikke vises fra veien»; man viser finsida ut, og så er det rotete i bakgården. Er du ikke gjennomført, vil noe før eller siden rakne. Du må være skjerpet i alle ledd. Det gjør noe med deg og kvaliteten på det du gjør, og her det kanskje noe å lære fra folkene i boka mi. De er særdeles gjennomførte i det de gjør. Alt fra epostkultur til hvordan de pleier kunder og setter seg inn i andres kulturer eller handlemønstre, forklarer Robert Greiner.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.