Hopp til innhold

Pukkellaksen kan ha fått fotfeste

Stian Solbakken fikk syv pukkellakser på tre turer i forrige uke. Forsker sier at stillehavslaksen kan ha etablert faste bestander i Norge.

Pukkellaks

Dette er en av pukkellaksene Stian Mikal Solbakken fikk i Sandneselva. Nå er han bekymret for at pukkellaksen skal ta over elva.

Foto: Stian Mikal Solbakken

– Man tror jo det er vanlig laks når den tar på. Men man merker jo med en gang at det ikke er vanlig laks, for den er jo litt slappere. Den er ikke akkurat noe vanskelig å få på land.

Slik forteller den erfarne stangfiskeren Stian Mikal Solbakken fra Sandnes i Sør-Varanger, når han beskriver hva slags kamp en pukkellaks har å by på.

Fisket i 20 år – fikk pukkellaks for første gang

I minst 20 år har Solbakken fisket i Sandneselva i Sør-Varanger. Han har aldri opplevd å få pukkellaks der før.

I år har han fått syv på tre turer.
Pukkellaksen er en stillehavslaks, som flere ganger er forsøkt innført til Kolahalvøya i Russland. Allerede på 60-tallet registrerte man fangst av pukkellaks i Finnmark for første gang.

Stian Solbakken

Solbakken er en ivrig fisker, og har i 20 år fisket i Sandneselva. Her med en ørret.

Foto: Privat


Den er ikke øverst på menyen hos fiskeren fra Sandnes.

– Jeg blir ganske frustrert når jeg får den, jeg drar jo ikke opp i elva for å fiske etter pukkellaks.

Det er Sandneslaksen, som hører hjemme i Atlanterhavet, Solbakken er ute etter. Etter å ha fått så mange pukkellaks er han bekymret.

– Jeg blir bekymret for atlanterhavslaksen, bekymret for at pukkellaksen skal ta over hele elva. For dette har jeg jo som sagt aldri opplevd før.

Forskerne vet lite

Seniorforsker Bror Jonsson ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver i en e-post til NRK at det er lite man vet om pukkellaks i norske vassdrag.

– Russere har foretatt gjentatte utsettinger på Kola siden 1960-tallet, så opprinnelsen til fisken som har spredt seg til norske elver, er klar, forteller lakseforskeren.

Pukkellaksene

Pukkellaksen er lett å kjenne igjen ved den karakteristiske pukkelen. Fiskene dør etter gyting.

Foto: Stian Mikal Solbakken

Men de første utsettingene tydet på at fisken ikke hadde hjemfinningsevne, det vil si at den ikke fant tilbake til elvene den ble gjøt og klekket ut av.

– Kanskje på grunn av endrede forhold mellom strømmer og magnetfelt i havet som de navigerer etter i Stillehavet.

Kan ha mutert til å danne faste bestander

Etter hvert vil det imidlertid oppstå mutanter som finner tilbake. Med konsekvensen av at man får faste bestander i norske elver.

– Om dette allerede har skjedd, eller om det er nye russiske utsettinger, vet jeg ikke, men begge deler er mulig, skriver Jonsson.

Registrert mye pukkellaks på 2000-tallet

Hundretalls pukkellaks er påvist i Grense-Jakobselv og i andre elver i Sør-Varanger, ifølge Fylkesmannen i Finnmark, som har ansvaret for forvaltningen av laks, sjøørret, og sårbare innlandsfisk.

De største forekomstene av pukkellaks i Norge er i nettopp disse områdene, forteller overingeniør Jostein Fløgstad ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark.
– Vi vil derfor ha mest fokus på vassdrag i Varangerområdet, og særlig i Sør-Varanger, skriver Fløgstad til NRK.

Diddi

Den sølvblanke atlanterhavslaksen hører til i Norges mange vassdrag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


På midten av 2000-tallet og særlig høsten 2007 ble det registrert så mye pukkellaks i enkelte Finnmarkselver at det ble stilt spørsmål om den nå har etablert egne bestander i Finnmark.

– Under overvåkingen av anadrome (ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk red.anm.) bestander i 2013 ble det observert pukkellaks i alle de undersøkte elvene, som var Eibyelva, Stabburselva, Lakselva, Langfjordelva/Laggo, Vestre Jakobselv, Komagelva, Børselva, Repparfjordelva og Kongsfjordelva.

Etter Fylkesmannens vurdering er det sannsynlig at det har vært pukkellaks i de fleste elvene i Finnmark i 2013. Det er dokumentert yngel fra pukkellaks i Vestre Jakobselv, Neiden og Grense-Jakobselv.

Flere hundre millioner egg

I perioden 1958-89 ble flere hundre millioner egg innført til Kolahalvøya. De siste utsettinger på Kola var i 2001.

Jostein Fløgstad fra fylkesmannen på befaring i Øvre-Anarjok

Overingeniør Jostein Fløgstad hos Fylkesmannen i Finnmark forteller at de har god dialog med befolkningen når det kommer til fangst av pukkellaks. (Bildet er fra en annen anledning.)

Foto: Mika Saijets / NRK

I dag finnes det selvproduserende bestander på Kolahalvøya.

På det meste ble det fanget 50-100 tonn pukkellaks i Finnmark. Det var i årene 1971, -73 og -75. Største delen, 70-80 prosent, av disse ble fanget i havet.

– Liten konkurranse

NINA-forsker Bror Jonson mener det likevel foreløpig ikke er grunn til altfor stor bekymring.

– Pukkellaksen gyter om høsten, og kan konkurrere med stedegne laksefisker om gyteplasser. Men konkurransen er ofte liten fordi pukkellaks kan gyte helt ute ved elveutløpet og i brakkvann, nedenfor der våre laksefisker vanligvis gyter, skriver han.

I tillegg så starter avkommet til pukkellaksen vandringen til havs allerede første vår og sommer, og dermed vil den ikke være en stor konkurrent i matfatet til lakseyngel og andre ferskvannsfisk.

Usikker på effekten

Forvalteren vil heller ikke slå noen farealarm.

– Etter Fylkesmannens vurdering har ikke pukkellaksen på nåværende tidspunkt hatt noen nevneverdig negativ effekt på stedegne arter i Finnmark. På bakgrunn av dette vil vi på nåværende tidspunkt ikke plassere noen vassdrag i Finnmark i risiko som følge av pukkellaks.

Fløgstad ved Fylkesmannens miljøvernavdeling sier at de overvåker utviklingen til pukkellaksen, og vil sette inn tiltak, dersom det blir nødvendig.

– På lengre sikt er vi likevel bekymret for eventuelle konsekvenser dersom pukkellaks etablerer større bestander. Det er også knyttet bekymring og usikkerhet til pukkellaksens potensial for spredning av sykdommer, forteller Fløgstad.

Generelt kan det ta lang tid fra en art blir introdusert til den utgjør en trussel mot stedegne bestander.

Korte nyheter

  • Skånland: Besøksforbud på sykehjem grunnet omgangssyke

    Ifølge et tips Harstad Tidende har fått tips om at Skånland sykehjem i Tjeldsund kommune er stengt for besøkende på grunn av et smitteutbrudd.

    En pårørende av beboer på et sykehjem i Tjeldsund kommune i Sør-Troms mener sykehjemmet i Skånland er avstengt på grunn av smitteutbrudd.

    Det skriver Harstad Tidende.

    – Jeg skulle besøke noen som bor der, men fikk ikke komme inn. Det har vært stengt for besøk en ukes tid, sier tipseren til Harstad Tidende fredag ettermiddag.

    Ifølge ordfører i Tjeldsund kommune, Robin Ridderseth, er det ikke en farlig situasjon.

    – Det minner mest omgangssyke, og er ikke et alvorlig utbrudd. Det er likevel innført besøksrestriksjoner, som oppheves i løpet av helgen, sier ordføreren til NRK.

  • Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar

    Stáhtaráđis gonagaslaš šloahtas odne lea stáhtaministtar, Jonas Gahr Støre, almmuhan iežas stáhtaráđđemolsašumiid.

    Jan Christian Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar.

    Romsalaš Cecilie Myrseth lea nammaduvvon ealáhusministtarin ja Marianne Sivertsen Næss lea ođđa guolástusministtar.

    Marianne Sivertsen Næss lea Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji ja dál son lea vuosttas háve nammaduvvon stáhtaráđđin.

    Ekstraordinært statsråd
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Bekreftet: Vestre blir ny helseminister

    Jan Christian Vestre blir helseminister etter Ingvild Kjerkol. Cecilie Myrseth blir næringsminister, mens Marianne Sivertsen Næss blir fiskeriminister.

    Vestre (Ap) kommer fra jobben som næringsminister. Det blir Myrseth (Ap) fra Troms som overtar etter ham. Sivertsen Næss (Ap) fra Finnmark er et nytt fjes i regjeringen og kommer fra rollen som leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    De tre ble presentert på Slottsplassen etter et ekstraordinært statsråd på slottet fredag.