Det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn i Nordland har fått innvilget 90.000 kroner til et språkprosjekt som en start på en større satsing når det gjelder det pitesamiske språket.
Daglig leder i Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen forteller at dette språkprosjektet er opprettet, i første omgang, for å samle trådene om det pitesamiske språket.
– Prosjektet går ut på å komme i dialog med pitesamiske aktører både på norsk og svensk side, men også komme i dialog med Sametinget hvordan vi kan bevare det pitesamiske språket. For det første skal vi over på svensk side for å prate med språkaktører der. Vi kommer også til å ta kontakt med Sametinget for å legge forutsetninger for hvordan vi kan jobbe videre.
Daglig leder Stig Morten Kristensen har langsiktige mål med pitesamisk språk.
Foto: Idar Kintel / NRKEt fåtall
Det pitesamiske språket er truet. I dag er det bare rundt 30 personer som behersker språket, og det vil nå Duoddara Ráfe gjøre noe med.
Mindre prosjekter har vært gjennomført tidligere, men ifølge daglig leder ved Duoddara Ráfe har disse ikke ført til noe spesielt.
Les også:
– Det har vært mindre prosjekt, og det er jo kjempebra, men de prosjektene som har vært tidfligere har kanskje hatt en kort virkning. Det har vært lite prossess i dette, et kort engesjement som et språkkurs. Når kurset vart over har det skjedd lite etterpå. Duoddara Ráfe vil at dette nå skal føre til en prosess, og det gjelder ikke bare dette prosjektet, og vi vil skape en prosess over lengre tid. Håpet er at dette skal skape et langvarig engasjement, og en langvarig fokus på det pitesamiske språket.
Første litteratur
Stig Morten Kristensen arbeider strategisk, og tror at innen en viss tidsperiode kan man få den første litteraturen utgitt på pitesamisk.
– Første resultatet er at vi kommer i dialog. Det andre resultat er at det om rimelig kort tid skal den første pitesamiske litteratur utgis. Det er det håndfaste beviset som jeg håper at vi klarer å framskaffe.
Glad
Elsy Rankvist fra Alesgiehtje i Arjeplog kommune på svensk side er en av de som kan pitesamisk. Rankvist er svært positiv til dette prosjektet, og er glad, spesielt siden hun vet det er så få som behersker pitesamisk i dag.
Elsy Rankvist gleder seg over at pitesamisk settes på dagsordenen.
Foto: Idar Kintel / NRK– Jeg synes dette er veldig bra, og at det pitesamiske språket gjenopplives, og at flere får muligheten til å lære det og snakke det.
– Om noen kan oversette litteratur til påitesamisk, eller skrive noe på pitesamisk har det vært supert. Vi må jo uansett prøve å gjøre noe for at språket ikke skal dø helt ut. Jeg ser jo også behovet for en lærer som kan lære dette videre, spesielt til barn.
