Hopp til innhold

– Skulle gjerne klonet Snåsamannen

Per Fugelli tror ikke det ville vært klokt å invitere helbredere som Snåsamannen inn i helsevesenet, men har opplevd at nordlendinger oftere tyr til alternativ medisin.

Per Fugelli

Lege Per Fugelli skulle ønske han kunne klone Snåsamannen, fordi han er overbevist om at mennesker i tiden fremover også vil ha behov for hans hjelp.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Han har på en måte ti tonn trygghet på lager. Han bryr seg om de som oppsøker han for hjelp, sier den etterhvert så kjente legen og professoren i sosialmedisin, Per Fugelli.

Hør hele intervjuet med Fugelli nederst i saken!

Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen, er i disse tider aktuell med filmen «Mannen fra Snåsa». Totalt har over 111.000 nordmenn sett filmen så langt. Flere av de NRK pratet med, som så filmen tirsdag kveld, mener Snåsamannens evner er troverdige og til stor hjelp.

– Jeg kjente nesten at han var tilstede i kinosalen da jeg så filmen. Det var helt merkelig. En sånn innlevelse, og det at han tar folk på alvor, sier Sissel Skipperud. Hun er tidligere helsefagarbeider, og mener folk flest i nord er mer mottakelige for helbredere og healing.

Samiske healere

Mannen fra Snåsa

Filmen om Snåsamannen ble vist på Lakselv Kino i går.

Foto: Piera Balto / NRK

Per Fugelli er av samme oppfatning. Han omtaler den snart 90 år gamle helbrederen som en «trollmann som utstråler nestekjærlighet», og mener måten han forsøker å hjelpe på kan sammenlignes med hvordan man innenfor samekulturen har brukt healere.

– Da jeg jobbet i Finnmark var det både samiske og norske pasienter som kunne fortelle at de hadde vært i kontakt med healere, og at de hadde opplevd gode virkninger av det, forteller legen til NRK.

Han er derfor sterkt uenig med legekollegaer som mener at Gjerstads metoder ikke holder mål.

Filmen dokumenterer til fulle at han har evner som en menneskebehandler som hjelper mange syke. Hipp hurra for forstanden, vitenskapen og teknologien som har brakt oss store fremskritt innenfor medisin og samfunnet generelt. Men vi må ikke gi totalt monopol til fornuften og vitenskapen heller. Vi er jo også åndsvesener.

Per Fugelli

(Artkkelen fortsetter under.)

Margreth Olin og Joralf Gjerstad på rød løper foran Colosseum kino i Oslo

Filmskaper Margreth Olin sammen med Joralf Gjerstad under premieren i Oslo.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ikke en kvakksalver

Allikevel mener Fugelli at holdningen til alternativmedisinen har utviklet seg. For 30-40 år siden var fordommer og ignoranse det leger flest forbandt med healing.

Han tror de fleste leger i dag godtar at pasientene deres også vil prøve andre metoder.

(Artikkelen fortsetter under.)

På tirsdag ble "Mannen fra Snåsa" vist i Lakselv. De som så filmen ble tydelig beveget.

Se hvordan publikum i Nord tok i mot «Mannen fra Snåsa». (Filmet og redigert av

At noen leger kaller det Snåsamannen for kvakksalver, mener Fugelli er uforskammet:

– Det er ikke bare frekt, men direkte feil. Å behandle alvorlige sykdommer uten å ha kompetanse er ulovlig, men det gjør ikke Snåsamannen.

Husk på at ordet helse kommer fra ordet helhet. Det har moderne medisin lett for å glemme, fordi vi er så jævla gode på kroppen. Vi er besatt av kroppen, og har lett for å glemme at kroppen samsvarer med sjelen. Og hvis sjelen er i avmakt, i tristhet, påvirker det anatomien i kroppen og kan gi utslag i sykdommer.

Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin

Fugelli peker på hvordan Joralf Gjerstad hjelper de som har prøvd det offentlige helsevesenet i mange år, uten å bli friske. Han tror Snåsamannen fungerer som et håp utenfor helsetjenesten.

– Jeg tror det er et visst poeng i det at syke kan ha et alternativ. Mange av de som kommer til Snåsamannen er engstelige, de har lange sykehistorier bak seg. Joralf er norgesmester i grunnstoffet tillit.

Den erfarne legen har mange kritiske kommentarer hva gjelder alternativ medisin, men er ikke i tvil når det gjelder Snåsamannen:

– Jeg ble rett og slett forelska i mannen. Jeg håper at vi i fremtiden kan klone han.

Du kan høre hele intervjuet med Per Fugelli her:

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.