Hopp til innhold

– Vi får flau smak i munnen

– Når ble samer sist slått, sparket og spyttet på av offentlige ansatte fordi vi er samer? Kvinner og barn voldtatt fordi vi er samer og mindre verdt enn andre? Nektet skolegang fordi vi er samer?

Yakye Axa, urfolk Paraguay

Bildet viser yakye axa-folket i Paraguay.

Foto: Sofia Martinez / Afp

Kjellrun Wilhelmsen

Kjellrun Wilhelmsen.

Foto: Privat
Toril Bakken Kåven

Toril Bakken Kåven.

Foto: Privat

Disse spørsmålene stiller Nordkalottfolkets sametingsrepresentanter Toril Bakken Kåven og Kjellrun Wilhelmsen i en pressemelding.

Utgangspunktet er ILO-konvensjon 169. Sametinget skal i neste uke behandle tingets rapport til ILO for perioden 1. juni 2008 til og med 31. mai 2013. Her er grunnlaget for saken (ekstern lenke).

Sametinget har 77 punkter i rapporten som viser hvordan Norge ivaretar sine forpliktelser som skal beskytte urfolks og stammefolks levemåte og kultur ut fra disse folkenes egne prioriteringer.

– Kvinner og barn voldtas og drepes

Kåven og Wilhelmsen mener en diskusjon om situasjonen for verdens urfolk er et viktigere enn å diskutere situasjonen for samer i Norge.

– Vi hører hver dag om kvinner og barn som voldtas og drepes, hvor urfolk blir enda verre behandlet enn den øvrige befolkningen. Vi hører om land hvor flertallet er urfolk, men som likevel blir undertrykket av et mindretall, uten rett til utdanning, man får ikke jobber, og hvor trakassering, vold og diskriminering heller er regelen enn unntaket, skriver de i pressemeldingen.

Kåven og Wilhelmsen skriver at de er svært takknemlige for hva samer i Norge har oppnådd.

– Det er ikke slik at alt er bare bra i Norge, på flere området er det fortsatt mye ugjort. Men, slik verden er i dag, bør en konvensjon dreie seg om å løfte 95 prosent ut av fattigdom, nød, vold, diskriminering og trakassering – og ikke de siste 5 prosent opp til et forhøyet nivå flertallet av urfolk aldri vil oppleve å nå, heter det i pressemeldingen.

– Får flau smak i munnen

Nordkalottfolkets representanter lister opp noen av punktene i rapporten fra Sametinget.

– Vi får en flau smak i munnen. Er det vi i Norge som har de store, alvorlige svært alvorlige overtrampene på urfolk? Når ble samer sist slått, sparket og spyttet på av offentlige ansatte fordi vi er samer? Kvinner og barn voldtatt fordi vi er samer og mindre verdt enn andre? Nektet skolegang fordi vi er samer?

Sametingspolitikerne fra Nordkalottfolket mener ILO-konvensjonen er rigid, og derfor blir det vanskelig for flere land å ratifisere den.

– Hadde man i stedet hatt en konvensjon som i aller fall slo fast at vold, trakassering, diskriminering og andre alvorlige lovbrudd og menneskerettigheter blir slått hardt ned på og fulgt opp av verdenssamfunnet, ville man kanskje hatt en reell mulighet til et bedre liv for verdens urfolk, skriver Kåven og Wilhelmsen i pressemeldingen.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.