Hopp til innhold

Nå får hennes politidistrikt skryt – igjen

Politiet i Øst-Finnmark begynner å bli vant til gode skussmål. Men politimesteren forsikrer at det er ingen risiko for at de kommer til å «hvile på sine laurbær» av den grunn. Men mest sannsynlig nedlegges politidistriktet.

Lars Fause og Ellen Katrine Hætta (montasje)

Statsadvokat Lars Fause berømmer politimester Ellen Katrine Hætta og hennes politidistrikt for distriktets resultater.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Eilif Aslaksen / Scanpix/NRK

«Østfinnmark politidistrikt leverer meget gode resultater i første halvår av 2014. (...) oppklaringsandelen er meget høy»

Førstestatsadvokat Lars Fause er full av gode skussmål og godord overfor politidistriktet til politimester Ellen Katrine Hætta.

I en rapport fra førstestatsadvdokaten fremkommer det at Østfinnmark politidistrikt gjorde en meget god jobb i forhold til mange oppgaver det første halvåret av 2014.

Førstestatsavdokaten rapporterer blant annet:

  • Meget gode resultater for straffesaksbehandling
  • Meget høy oppklaringsprosent
  • Meget god kontroll på prioriterte straffesaker, slik som eksempelvis voldssaker.

(Artikkelen fortsetter under skjermdumpen).

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt.

Foto: (skjermdump fra førstestatsadvokatens rapport)

Vant med skryt – men blir ikke lei av det

Det er ikke første gangen Østfinnmark politidistrikt scorer høyt på resultater.

Fra tidligere er det kjent at politidistriktet har den høyeste oppklaringsprosenten i landet – minst to år på rad.

– Det er veldig moro å få slike tilbakemeldinger, nettopp fordi vi har brukt mye krefter og ressurser på nettopp straffesaker. Etter 22. juli 2011 har det vært mye fokus på såkalt blålys-beredskap, og det har vi tatt på alvor, sier politimester Ellen Katrine Hætta til NRK.

Har selv vært statsadvokat

Politimesteren bekrefter at hun høster fordel av å ha vært statsadvokat selv, i sin jobb som politimester.

– Derfor vet jeg hvor viktig det er å priortere straffesaker i politiarbeidet. Jeg har brukt mye krefter på å motivere mine ansatte til å jobbe grundigere med disse, sier Hætta.

– Men hva er det dere gjør som ikke nødvendigvis andre politidistrikt gjør, siden dere år etter år kan vise til slike resultater?

– Vi er bevisste på å ha blålysberedskap og straffesak i hodet samtidig, når vi rykker ut. Vi må ha «to tanker i hodet samtidig». I alle saker hvor vi må rykke ut, er vi bevisste på at det opprettes politisak i etterkant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utenfor Karasjok lensmannskontor

Politimester Ellen Katrine Hætta, da hun besøkte Karasjok lensmannskontor i sommer.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Mer pengebruk under utrykning

Ellen Katrine Hætta erkjenner at man i Østfinnmark politidistrikt bruker mer penger pr. utrykning, og at dette nok er en del av årsaken til gode resultater.

– Vi bruker mer penger når vi rykker ut, ja. Men dette lønner seg senere i arbeidet. For da trenger vi ikke å bruke like mye penger senere i saken. Dette gjør også at vi kan avslutte sakene raskere.

– Kan man gå lei av å bli skrytt av?

– Nei. Dette er veldig bra for mine ansatte, at de får bekreftet at den innsatsen de legger ned, faktisk gir resultater. Det blir lettere å opprettholde innsatsen og kvalitet med motivasjon.

Ikke mett av suksess

Politimester Ellen Katrine Hætta tør love publikum at dette ikke vil gi en «mett av suksess»-effekt i hennes politidistrikt. Innsatsen og kvaliteten i deres politiarbeid kommer ikke til å falme.

– Nei. Blant annet fordi har et meget velutviklet konkurranseinnstinkt. Vi ser til våre kolleger i andre politidistrikt, og er bevisste på at vi konkurrerer med dem, sier Hætta.

Et av landets beste politidistrikt forsvinner

For tiden pågår det en debatt om landets fremtidige politidistrikt. Her er planen at Østfinnmark politidistrikt opphører å eksistere som et eget distrikt.

Dermed ser det ut til at et av landets beste politidistrikt forsvinner.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum