Hopp til innhold

Oslosame: – Her ble samiske storbysaker usynliggjort

Flere skulle gjerne sett at landets største parti snakker varmt for et eget samisk språksenter i hovedstaden. Men samiske saker som denne, fikk lite fokus på Arbeiderpartiets landsmøte. – Nytteløst, sier oslobosatt med samisk bakgrunn.

Hadia Tajik talar til landsmøtet

Arbeiderpartiets landsmøte på Folkets Hus i Oslo.

Tor Gunnar Nystad

MENER SAMISKE STORBYSAKER MARGINALISERES: Nestleder i Oslo sameforening, Tor Gunnar Nystad.

Foto: Kenneth Hætta

At Arbeiderpartiet varmer opp til høstens kommune- og fylkestingsvalg, var tydelig på partiets landsmøte i Oslo nylig.

Men å få et av landets mektigste partier til å fremme samiske storby-interesser er vanskelig, ifølge Oslo sameforenings nestleder.

– Samiske saker marginaliseres i forhold til de større byene, sier Tor Gunnar Nystad.

Han er lei av det han kaller tomme løfter fra Ap-politikerne.

Oslo sameforening hvor Nystad er nestleder, er en lokalforening av Norske Samers Riksforbund (Nsr). Nystads forbund er dermed valgkamprival med Ap, i forbindelse med sametingsvalgene.

– På tide med samisk språksenter i Oslo

– Jeg kan nevne et konkret eksempel; samisk språksenter her i Oslo. Det er på tide å etablere det. Men det går ikke fort med dette arbeidet, sier Nystad.

Byrådslederkandidat Oslo Ap, Raymond Johansen

BYRÅDSLEDERKANDIDAT: Raymond Johansen (Oslo Ap).

Foto: Nina Didriksen / NRK

Fra høsten kan Raymond Johansen (Ap) være hovedstadens byrådsleder.

Det medfører i så tilfelle et stort ansvar overfor Oslos samiske befolkning.

Eldreomsorg og samisk språk

Det er to politiske temaer som nevnes som særskilt viktige for oslosamene:

Det er samisk eldreomsorg, og det samiske språkopplæringstilbudet i grunnskolen.

– Det forplikter jo oss som vertskapskommune. Jeg er opptatt av at språkopplæring gis på en tilfredsstillende måte, ved å gi eldre samer et fullverdig tilbud på samisk.

Dette er ambisiøse mål, erkjenner Raymond Johansen.

– Ingen skal føle språk-utrygghet

– Det vil bli store utfordringer, da Oslo er en flerkulturell by. Men vårt mål er at ingen skal føle utrygghet som er knyttet til språk, sier Johansen.

Det bor svært mange samer i Oslo-regionen. Men disse utgjør ikke nødvendigvis en samlet stemme i samfunnsdebatten.

– Det samiske miljøet er dessverre splittet her i byen i forhold til behov og interesser. Dermed blir det utfordrende å fokusere på samiske fellessaker, sier Oslo sameforenings nestleder, Tor Gunnar Nystad.

Røde roser i forgrunnen. Raymond Johansen i profil, holder i en mikrofon

PÅ LANDSMØTE: Byrådslederkandidat, Raymond Johansen, på Arbeiderpartiets landsmøte som nylig ble arrangert i Oslo.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.