Hopp til innhold

Ordfører: – Raskere boligbygging dersom innbyggere betaler halv million

Innbyggere i Tysfjord må selv betale over en halv million kroner dersom de ønsker fortgang i klargjøring av tomter. – Urealistisk, svarer innbygger.

Tor Asgeir Johansen, Ingrid Kintel og Ronny Bråten

I forrige uke møtte ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, boligbyggerne. Her sammen med Ingrid Kintel og Ronny Bråten.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

«Kommunen har dessverre ikke midler til å ta en slik grunnlagsinvestering nå.»

Det skriver ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, i et brev til boligbygger etter at tolv personer og familier henvendte seg til kommunen i håp om å få fortgang i klargjøring av kommunale tomter på Drag.

Men han ser likevel en annen løsning.

– Hvis ti personer samtidig legger 500.000-600.000 kroner hver på bordet, så kan man sette i gang nesten umiddelbart, sier ordføreren til NRK.

– Høy sum

En av disse er tobarnsmoren Miriam Paulsen, som reagerer på prisen.

– Det er ikke realistisk at vi skal gå inn med en så høy sum, og det kommer veldig overraskende på oss at kommunen går fra å gi ut tomter gratis til å kreve en halv million kroner.

– Blant oss er det mange unge folk i etablererfasen, så for mange vil det være vanskelig å finansiere en dyr tomt i tillegg til å bygge hus.

Boligmangelen på Drag i Tysfjord har i mange år vært en stor utfordring for bygda.

Miriam Paulsen og ordfører Tor Asgeir Johansen til venstre

Miriam Paulsen ser frem til å bygge drømmeboligen sin på Drag.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Løsning på reguleringsplan

Det var en kritisk, men samtidig håpefull og positiv gjeng av fremtidige boligbyggere som i forrige møtte ordføreren i Tysfjord, som lovet å sette fart på saken.

Da fortalte han at det er to utfordringer: Regulering av tomter og finansiering.

I etterkant av møtet har ordføreren undersøkt utfordringene med reguleringsplanene, og ser en rask løsning.

– Det er ingenting i veien for å sette i gang ganske snart. Vi må bare endre noe på veiinnkjørselen, og dette løses i områdeplanen som vi nå jobber med, sier Tor Asgeir Johansen.

Innbyggerne kan betale

Men på finansieringsbiten ser ordføreren ingen annen kjapp løsning enn at boligeierne selv betaler for jobben som skal gjøres.

– Kommunen har ikke midler til boligfeltet. Vi har sett på hva det koster å bygge vei, vann, kloakk og alt som skal til. Hvis man skal få på plass ti-tolv enheter, så havner prisen på 500.000-600.000 per enhet.

Privat aktør

Ordføreren oppfordrer innbyggerne om å ta kontakt med en privat aktør som har i overkant av 20 tomter tilgjengelig, der tomteprisen ligger på opp til 150.000 kroner.

Miriam Paulsen avviser dette forslaget.

– For oss er det ikke aktuelt, først og fremst fordi vi mener dette området ikke har en trygg skolevei, svarer tobarnsmoren, og viser til tungtrafikken som kjører langs veien.

Foreslår løsning

Nå ønsker hun at kommunen henvender seg til Fylkesmannen, og ber om godkjennelse til å få låne penger.

– Tilbakemeldingen vi har fått gir inntrykk av at kommunen ikke har forespurt Fylkesmannen om låneopptak til dette prosjektet. Så vi ber Fylkesmannen om å godkjenne et lån.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum