Ny skole skaper språkfrykt i Tana

Det mener rektor Trond Are Anti. Han er opptatt av å bevare arenaene for samisk språk i Tana kommune.

Skolegården til Deanu sámeskuvla er en av arenaene som har bidratt til en positiv utvikling av samisk språk i Tana kommune. Også de samiske barnehagene, Diddi Mánáidgárdi og Giellavealgu som ligger i umiddelbar nærhet til sameskolen, har bidratt til denne positive utviklingen, forklarer Anti.

– All forskning viser at barn lærer språk best i sosiale sammenhenger, dvs. i samisk språklige leke- og aktivitetsmiljøer.

Men nå frykter han at denne positive utviklingen kan få et skudd for baugen.

Hvis den nye skolen bygges ved siden av, i tilknytning til flerbrukshallen, slik rådmannen har gått inn for, så må sameskolen dele skolegården med cirka 120 – 150 norskspråklige barn.

– Og når sameskolen er i mindretall med sine 70 elever, sier det seg sjøl at norsk språk vil overta i skolegården, frykter Anti.

– Barna vil automatisk svitsje over til et språk som alle forstår. Det vil være et stort tilbakeskritt for det samiske språket.

Også foreldre er bekymret, forteller leder i foreldrerådets arbeidsutvalg, Hilde Bach. Til tross for positiv utvikling av samisk språk, er det norske språket fortsatt det dominerende språket i Tana kommune.

– Det er det språket som de fleste kan. Da er det naturlig at elevene vil snakke på norsk seg i mellom hvis sameskolen og den nye skolen skal ha samme skolegård, svarer Bach.

Varaordføreren er uenig

Hun er spent på utfallet av onsdagens kommunestyremøtet. Det er her avgjørelsen skal tas. Stedsplassering er viktig dersom det planlagte byggeprosjektet skal sendes ut på anbud.

Selv om varaordfører Hartvik Hansen forstår frykten, så er han likevel uenig med rektoren og foreldre.

– Skolene trenger ikke å ha friminutter samtidig, mener han.

– Dessuten står det samiske språket sterkt i elevenes bevissthet. Dette kan gjøre at sameskolens elever faktisk kan være med på å påvirke også andre til å snakke samisk. Slik sett kan det være sunt med et felles skolekvartal, svarer Hansen.

Den nye skolen er planlagt bygd til erstatning for Seida skole. Bygningsmassen til denne skolen er i en så dårlig forfatning at det kan bli for dyrt med nødvendig vedlikehold og modernisering, mener rådmannen. I sitt investeringsbudsjettforslag, har han lagt inn 70 millioner kroner over to år til dette byggeprosjektet.

Vil rasere dagens skolestruktur

Kommunstyrerepresentant Solbjørg Ravna (NSR/SfP) advarer politikerne å gå inn for prosjektet.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Byggekostnadene er så store at det på lang sikt kan føre til nedleggelse av skolene i Sirma, Boftsa og Austertana. Kommunen vil neppe ha råd til å beholde alle disse skolene, mener Ravna.

Også hun frykter tilbakeslag for samisk språk, dersom sameskolen må dele skolegården med norskspråklige barn.