Hopp til innhold

Frykter tomme fiskevann i Finnmark

Sametinget tar igjen til orde for å begrense utlendingers fiskerett og mener at Norge er i sin fulle rett til å kreve så.

Innlandsfiske i Finnmark

Finnmarkinger flest er glad i å fiske ørret og røye, men i dag har utenlandske turister med fiskekort like stor tilgang til de edle fiskeartene som lokalbefolkningen. Det vil Sametinget gjøre noe med.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget vil gjeninnføre den såkalte «5 km-regelen» som forbyr utlendinger å fiske i vann som er lenger unna enn fem kilometer fra vei i Finnmark. Det ble bestemt på komitemøtet denne uken, hvor man har sett på hvordan Finnmarksloven har fungert de siste ni årene.

«5 km-regelen» var i bruk da Finnmarkseiendommen (FeFo) ble etablert i 2006, men ble fjernet året etter da EU mente at den ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Samisk rett trumfer EØS?

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga

Leder Mariann Wollmann Magga i Sametingets nærings- og kulturkomité sier fiskebegrensninger for utlendinger er innenfor loven og avtalerammene i EØS-avtalen.

Foto: Máren Iŋgá Baer

Til tross for at FeFo tidligere har uttalt at de er usikker på om de kan stenge ute EU-borgere fra de nordligste fiskevannene, så er Mariann Wollmann Magga i næringskomiteen på Sametinget ikke i tvil om lovligheten av et slikt vedtak.

– Vi har gjennomgått alle protokoller både under forhandlingene og vedtakelsen av avtalen mellom Norge og EU. EØS-avtalen som EU har sluttet seg til, sier at avtalen ikke skal være til hinder for det samiske. Vi mener derfor at det er mulig å innføre begrensninger, sier Magga til NRK.

En eventuell gjeninnføring av den såkalte «5 km-regelen» har vært en omdiskutert og brennhet sak i politiske fora i flere år, både på Sametinget og fylket forøvrig.

Finnmarkseiendommen ba selv advokatfirmaet Hjort om en juridisk utredning, som i sin hovedkonklusjon utelukket en gjeninnføring av en femkilometers fiskesone. Men som NRK Sápmi tidligere har skrevet, så strides juristene seg i mellom om hvorvidt rapporten skal taes for god fisk.

Saken har også blitt behandlet i FeFo sitt styre tidligere i år , men styret mente da at Finnmarksloven må endres dersom man skal gjeninnføre denne regelen – og forslaget ble ikke vedtatt.

Krever kartlegging av ressurser

Sametinget frykter for tomme fiskevann, men en eventuell begrensning trenger ikke nødvendigvis å gjelde for alle vannene i fylket. Sametinget ønsker derfor at ressurssituasjonen i fylket kartlegges skikkelig.

– Det er ikke dårlig stilt overalt, men vi vet at noen steder er det hardt press på fiskeressursene. Vi har allerede begrensninger i noen vann, blant annet garnforbud, sier Wollmann Magga.

Røye stekes og kaffe kokes på bål

Friluftsliv og røyefiske i Finnmark er attraktivt for mange i utlandet. Sametinget vil igjen presse på for begrensninger som rammer utlendinger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I de vannene hvor fisket er dårligere enn andre steder, skal lokalbefolkningen prioriteres - og andre fiskere utestenges, mener Sametinget. Sametinget ønsker også at et lignende forbud skal gjelde rypejakt. Dersom rypetilgangen er dårlig et år, så bør folk utenfor Finnmark utestenges.

– Lokalbefolkningen har en etablert rett i de aller fleste områder, og når det er lite ressurser så må begrensningene først og fremst gjelde dem som ikke har den retten, sier leder Mariann Wollmann Magga i nærings- og kulturkomiteen.

Innstillingen fra komiteen skal nå behandles under Sametingets plenum om knappe to uker. Dersom plenum vedtar forslaget, vil Sametinget ta saken med seg til FeFo, hvor sametingsrepresentantene Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) sitter som styreleder og Hartvik Hansen (Árja) som nestleder.

Alle i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet, har sluttet seg til innstillingen.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad