– Det er viktig å få frem informasjonen som ikke finnes per dags dato, slik at alle forstår når det er snakk om inngrep i reindriften, sier forsker ved NINA, Torkild Tveraa.
Reinbeiteområder innskrenkes for hvert år, på grunn av forskjellige inngrep. Når det er snakk om disse sakene, da er ikke de forskjellige gruppene enige om hva slags innvirkning vindkraft, turisme, gruve og annen inngrep har på reindriften.
Forsker ved NINA, Torkild Tveraa.
Foto: Mariela Idivuoma / NRK– Hovedmålet med prosjektet er å få kartlagt hvordan inngrep i reinbeiteland og villreinområder påvirker reinens områdebruk. Og i neste omgang hvordan det påvirker produksjonen i reindriften, sier Tveraa.
- Les også:
Inngrep er den største trusselen
40 prosent av Norges landområder er reinbeiteområder. I reindriftsmeldingen kommer det frem at reinutøvere ser på inngrep som den største trusselen mot næringen. Andre forskninger som NINA har gjennomført, så kommer det frem at beiteområder er innskrenket med 30 prosent, og at tallet øker for hvert år. Disse beiteområdene mister reindriftsutøvere for alltid.
I den nye forskningen som NINA nå har startet, så samarbeider de med reindriftsutøvere. Reindriftsutøver i Ravdol siida i Karasjok, Finnmark, Johan Mathis Eira, er en av de som denne uken har vært i Tromsø for å planlegge forskningsarbeidet sammen med forskerne. Han mener at en slik forskning er nødvendig.
Reindriftsutøver i Ravdol siida i Karasjok, Finnmark, Johan Mathis Eira.
Foto: Mariela Idivuoma / NRK– Det er vanskelig å få bevis fra reindriftsutøverne, om hva slags behov det virkelig er for reinbeiteområdene. De som ser utenfra, tenker at disse områdene er frie og at ingen bruker disse områdene til reindrift. Reindriftsarbeidet er inndelt i sesonger, og da flytter reinen på seg, for eksempel til sommerbeiteområdet og så tilbake til vinterbeiteområdet. Og dette prosjektet syns jeg er viktig, sier Eira.
Viktig med samarbeid
Forsker ved NINA, Torkild Tveraa, sier at det er viktig å samarbeide med reindriftsutøverne. Det vil kombinere vestlig vitenskap med tradisjonell kunnskap for å finne resultater.
– Vi skal bruke reineiernes kunnskap om beitene, hva som er viktige beiter. Og tanken er å ikke bruke det her som to konkurrerende former for vitenskap, men at vi kan lære av hverandre, sier Tveraa.
Johan Mathis Eira mener at det er viktig at reindriftsutøverne er med på forskningen.
– Det er vi som er grasroten, det er jo vi som er brukerne av områdene. Og vi har benyttet oss av disse områdene i lang tid. Vår erfaring er jo til hjelp for forskerne, og det er nok derfor de har tatt oss med på forskningen, mener han.
GPS som bevis
Ravdol siidas reindriftsutøvere har i mange år brukt GPS som viser hvor reinen beveger seg. Dette er et bevis på hvordan reineiere bruker beiteområder, mener Eira.
– Vi har bevis som ingen kan motsi, vi har satellitter som har fulgt reinen og deres bevegelser. Fra satellitten får vi informasjon som blir prentet ut. Og med satellitt bekrefter vi også beiteområder, som vi har gjort i flere år. Og det kan brukes som bevis hvis de vil gjøre inngrep i våre områder. Det er svart på hvitt, for det er vanskelig å argumentere mot forskere. Det er ikke alltid at de tror på oss reindriftsutøvere, sier han.
Det forventes at inngrep i nordområder vil øke. Allerede i dag krangler reindriftsnæringen og kommersielle bedrifter, når de ikke er enige om konsekvensene av inngrep. NINA-forsker håper at denne forskningen vil hjelpe i fremtiden.
– I dag er man ikke enig om konsekvensene, sånne uenigheter er kilden til krangel og uenighet som ikke fører noe godt med seg. Man har alltid store ambisjoner i starten og hvor langt vi kommer, det gjenstår å se når vi er ferdige med prosjektet, sier han.
