Hopp til innhold

Ny fiskeavtale for Tanavassdraget fra 2016

Ny avtale for fisket i Tana-elva vil trolig være på plass fra og med 2016. Mye er avklart nå, men fremdeles er det uavklarte spørsmål å jobbe med.

Fersk laks på is
Foto: Dmytro Potapchuk / Colourbox

I løpet av et par uker vil forhandlerne vite hvordan sluttproduktet blir, det sier forhandlingslederen for den norske delegasjonen, avdelingsdirektør for Klima- og miljøverndepartementet Steinar Hermansen.

Viktig å bevare vill-laksebestanden

Ny avtale er viktig for å bevare bestanden av vill-laksen i Tanavassdraget. Vassdraget er grenseelv mellom Norge og Finland, og for Norge er det fire hovedmål i forhandlingene om nytt regelverk for fisket i grenseelva. Og for den norske delegasjonen er det viktig å få forhandlerne i Finland til å støtte forslaget om å redusere fiskepresset

– Det står jo dessverre dårlig til med mange av bestandene i Tana, så vi må redusere fiskepresset, og ha en plan for hvordan vi kan få gjenoppbygd bestandene, sier forhandlingslederen.

– Det andre er at vi må få til en rettferdig ressursfordeling mellom Norge og Finland. Altså hvor mye av denne laksen skal Norge ha, og hvor mye skal Finland ha.

– Det tredje er at alle grupper av fiskere må bære sin del av lasset, for det må være en rettferdig fordeling.

– Og det fjerde, som har vært meget viktig for Norge, er å sikre lokalbefolkningen bedre tilgang til fisket i elva.

Forhandlerne er enige om mye

De norske og finske forhandlerne er enige om mye, men det er fremdeles uavklarte spørsmål. På norsk side har man med i delegasjonen Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning og har da en veldig stødig posisjon i delegasjonen, stor enighet, for ikke å si full enighet.

Tidligere avtale 25 år gammel

Morten Falkegård

Morten Falkegård

Foto: Framsenteret

Målet for forhandlerne er få ny avtale på plass i 2016. Den gamle avtalen er ikke tilpasset dagens laksebestand, derfor er det ikke mulig å følge de gamle fiskereglene. Derfor mener forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning at det er viktig at forhandlerne bruker god tid på å få til en god avtale, som er tilpasset brukerne av vassdraget i begge landene.

Morten Falkegård

Endringer fra dagens avtale

Noen endringer fra dagens avtale er å starte stangfisket seinere, enn det det gjør i dag. Og det andre er å innskrenke antall dager som kan brukes til drivgarnsfiske. Dette er tiltak som ville redusert beskatningen av den tidlige vandrende fisken.

Lederen for den finske delegasjonen, Pentti Lähteenoja, sier Finland er klar til å redusere turistfisket, men minner om at laksefisket er viktig for befolkningen i Utsjok kommune. Han håper at de snart er i mål med forhandlingene.

Turistfisket har økt betraktelig

Hans Erik Varsi

Hans Erik Varsi

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Turistfisket har økt veldig de siste 25 årene. Sommeren 1990 ble det solgt 32 000 fiskekort til turister på finsk side av Tanavassdraget, mens det ble solgt 43 000 fiskekort sommeren 2001. På norsk side har turistfisket bare økt med en tiendedel i forhold til tallene på finsk side. Det sier lederen for Tanavassdragets fiskeforvaltning Hans- Erik Varsi.

Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.