Pressens Faglige Utvalg uttaler:
Saken gjelder NRK Sápmis oppfølging etter at en granskingsrapport fra KPMG rettet kritikk mot Samisk høgskole. Tidligere rektor ble intervjuet både i TV-nyhetene Ođđasat, i radioen og på NRKs nettsted.
Klager er tidligere rektor. Han hevder at NRK forledet ham til å kommentere noen enkeltpunkter i rapporten, men ikke viste ham at hovedkonklusjonen «frikjente» rektor. Han fikk ikke forberede seg, og han mistenkeliggjøres feilaktig når NRK antyder at han ga bort et oppdrag til tidligere kolleger. Det ble også hevdet at klager kjente til økonomiske misligheter i prosjektet uten å reagere. Endelig mener han NRK har blandet sammen fakta med egne kommentarer.
NRK mener deres dekning tok sikte på å fortelle om granskingsrapporten som var laget på oppdrag fra norske myndigheter. Rapporten var sterkt kritisk til prosjektledelsen, og NRK ville derfor gi lederen for Samisk høgskole mulighet til samtidig imøtegåelse. Alt NRK har trukket frem står ved lag, nemlig at tildelingen av oppdrag uten anbud var ulovlig, uklarhet om hvorvidt rektor var inhabil da tidligere kolleger fikk oppdraget, og om rektor fikk varsel om uregelmessigheter uten å følge opp, mener NRK.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at i denne saken er de berørte partene enige om én ting: At prosjektet for samisk kultur på Kola ikke har vært styrt optimalt. Derfor bestilte Kunnskapsdepartementet en spesialrevisjon, som endte i den såkalte KPMG rapporten. Denne, pluss mediedekning, bidro til at styret ved Samisk høgskole senere fikk et advokatfirma til å gjennomføre nok en granskning av prosjektet.
Utvalget vil først bemerke at NRK var i sin fulle rett til å omtale saken. Det har offentlig interesse når et prosjekt av denne typen kommer så vidt ut av kontroll. Følgelig var det også naturlig for NRK å henvende seg til den som er formelt ansvarlig, klageren.
Som NRK selv skriver i et tilsvar til PFU, kan man diskutere om reportasjene i for stor grad fokuserer på klager personlig, fremfor å kritisere de organer som har vært involvert. Særlig fordi det synes klarlagt at klageren personlig har vært svært lite involvert. Utvalget er kommet til at NRKs innfallsvinkel ikke bryter med god presseskikk, jfr. Vær Varsom—plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere og avdekke kritikkverdige forhold. En rektor og styreleder med det øverste ansvar må regne med nærgående spørsmål fra media når prosjektet slår feil, og når det eventuelt foreligger brudd på lovbestemmelser om offentlige anskaffelser.
Selv om det samiske miljøet er svært lite, var det også berettiget å trekke frem at bruddet på anbudsreglene skjedde mellom en oppdragsgiver og leverandør, hvor klager har jobbet begge steder. Selv om det var 4-5 år imellom, må det være berettiget å reise spørsmål om habilitet. Men det er forskjell på å reise spørsmålet, og implisere at denne rolleblandingen har hatt betydning på en lyssky måte, slik det ble antydet i NRKs dekning. Dette bygges også opp med en påstand om at rapporten er hemmelig, noe den ifølge klageren ikke var. NRK har i form lagt seg på kanten av den etiske grensen, men utvalget mener det ikke foreligger brudd på plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.
Med hensyn til klagepunktet om at NRK har blandet fakta og kommentar, plakatens punkt 4.2, mener utvalget det tydelig framgår at kommentarene fra NRKs medarbeider nettopp er kommentarer.
Slik utvalget ser det, illustrerer den foreliggende saken at det kan være forskjell på den minimale rollen klager har hatt personlig, og den formelle rollen han har hatt som rektor og styreleder. I det påklagede tilfellet burde NRK betonet denne forskjellen tydeligere slik at det kom klart frem at det var i kraft av klagerens tidligere rolle som rektor at han ble intervjuet.
Klagen gjelder også om premissene for intervjuet ble tilstrekkelig klargjort, slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Her heter det i første setning: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.». Klager mener premissene er brutt på to måter, både fordi han ble stilt spørsmål han ikke var forberedt på, samt at NRK hadde gitt ham en feil fremstilling av innholdet i den omtalte rapporten.
Utvalget mener imidlertid at han som tidligere rektor og ansvarlig for et mye omtalt prosjekt, måtte være forberedt på at det ble stilt spørsmål rundt dette. Utvalget stiller seg kritisk til hvordan NRK fremstilte rapportens innhold som omhandlet klageren direkte. Klager fikk tilsendt utdrag av den omtalte rapporten, men anfører selv at han ikke var klar over helheten og øvrig innhold.
Da klageren stilte til intervju, la han derfor NRKs orientering i epost til grunn for svarene han ga og hans oppfatning av rapportens kritikk mot hans person. NRK hadde utelatt den mest sentrale informasjonen, nemlig at klagerens inhabilitet ikke var vurdert som nødvendig å ettergå. I så måte bidro NRK til å villede klageren – og lytterne - og premissene for intervjuet ble derfor uklare.
NRK har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. februar 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen
