Hopp til innhold

Er dette Norges verste redningsbil?

I Kåfjord står en 27 år gammel redningsbil som er livsviktig ved uttrykning. Men nå nekter brannmannskapet å bruke bilen, som er beskrevet som en dødsfelle.

Norges farligste brannbil

Denne brannbilen er en dødsfelle for brannmannskapet i Kåfjord. SE VIDEO

Bilen kan forveksles med en brannbil, men fungerer i praksis som en redningsbil i Kåfjord kommune ved utrykning til ulykker på veien. Den er ment for å bistå hovedbrannbilen med utstyr. Bilen har noen hundre kilo redningsutstyr plassert løst i bilen, som er til fare for mannskapenes liv og helse.

Fungerende brannsjef i Kåfjord, Arnt Furubakken, er frustrert over situasjonen, og forteller at de ikke har lykkes i å finne en ny redningsbil. Allikevel nekter nå brannmannskapet å bruke bilen etter 31.01 2015.

Fungerende brannsjef i Kåfjord, Arnt Furubakken

Fungerende brannsjef i Kåfjord Arnt Furubakken sier at de må ta hjelpeutstyret i en annen bil eller få hjelp fra annen kommune ved trafikkulykker.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

– Hva synes rådmann Einar Pedersen om situasjonen?

– Det er uheldig, og jeg skjønner at brannmannskapet ikke vil bruke den gamle bilen. Økonomien til kommunen er dårlig, så vi prøver nå å finne en brukt brannbil, sier han til NRK.

– Vi har ikke råd til en helt ny bil til over en million kroner, vi må se om vi ikke finner en til 300.000-400.000 krone, supplerer Furubakken.

– Våres liv og helse er i fare

19. desember i fjor skrev tillitsvalgt for brannvesenet i Kåfjord brev til kommunen om at de nekter å bruke bilen etter 31.01.15, og begrunner det med at bilens manglende sikring av last, feillasting og mengde last.

– Jeg vil ikke kjøre eller sitte i denne bilen etter 31. januar i år, sier brannmann Verner Hansen til NRK.

Tillitsvalgte skriver at Kåfjord kommune har hatt rimelig tid til utbedring av påpekte feil og mangler, men at de ikke har registrert at kommunen har prioritert oppgaven.

Verner Hansen

Brannmann i Kåfjord, Verner Hansen vil ikke bruke deres 27 gamle brannbil ved utrykning etter 31. januar i år.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

-Hva vil kommunen gjøre etter 31. januar i år hvis det skjer ulykke på veien og mannskapet nekter å bruke brannbilen?

– Da må vi ta utstyret over i en annen bil, for alt som trengs ligger jo løst sier Pedersen.

Dødsfelle

Under et kurs som ble avholdt i Kåfjord i juni 2014, konstaterte kursholder på Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid (TAS) under Norsk Luftambulanse at denne bilen er en dødsfelle for brannmannskapene, og burde vært avskiltet, skrev Nordlysavisa 1. juni i fjor.

Kåfjord kommune har brukt redningsbilen siden 1995. Brannvesen har en brannbil av typen Unimog og en tankbil - en ombygd melkebil stasjonert sammen med redningsbilen i Olderdalen. I tillegg har de en en brannbil i Manndalen.

  • Se video:
    Norges farligste brannbil

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK