Hopp til innhold

– Vedtakene betyr lite

Flertallet av velgerne ønsker ikke at Sametinget får makt og myndighet i saker som får innvirkning på deres hverdag.

Sametinget

Bare en av ti velgere svarer at Sametingets vedtak og avgjørelser har stor direkte betydning for vedkommende.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samtidig svarer nesten sju av ti velgere at Sametingets avgjørelser og vedtak har ingen eller liten betydning for dem direkte.

Omtrent like mange - 67,2 prosent - svarer «nei» på spørsmålet om de vurderer om det er noen poeng i å avgi stemme ved sametingsvalget fordi Sametinget har for lite å si for deres hverdag.

Dette framkommer av meningsmålingen Sentio har utført for NRK Sápmi. 600 personer som står i Sametingets valgmanntall, er intervjuet.

Stor forskjell mellom Ap og NSR

Det er markert forskjell mellom velgerne til Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet. Mens 62,6 prosent av NSR-velgerne svarer «ja» spørsmålet om Sametinget burde fått større makt og myndighet, svarer 39,6 prosent av Ap-velgerne det samme.

Størst motstand er det ikke uventet blant Frp-velgerne. 95,5 prosent svarer nei. Også blant Nordkalottfolkets velgere er det hele 85,7 prosent som mener at Sametinget ikke bør få mer makt og myndighet.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Burde Sametinget fått større makt og myndighet innen for eksempel skole, utdanning, samferdsel, helse og næring som fikk direkte innvirkning for din hverdag?

Større makt og myndighet?

Ja

36,8

Nei

54,5

Vet ikke

8,7

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ja

Nei

Vet ikke

NSR

62,6

28

9,3

Ap

39,6

50,5

9,9

Frp

4,5

95,5

 

Høyre

31,3

65,6

3,1

Árja

50

50

 

Sp

83,3

16,7

 

Nordkalottfolket

14,3

85,7

 

Flyttsamelista

 

50

50

Åarjel Saemiej Gielh

71,4

28,6

 

Betyr lite

Bare en av ti sametingsvelgere svarer at Sametingets avgjørelser og vedtak har direkte betydning for vedkommende.

66,7 prosent svarer ingen eller liten betydning. Litt overraskende er det at Høyres velgere er de som svarer at Sametingets avgjørelser og vedtak har ganske stor eller stor betydning for dem. Totalt svarer 46,9 prosent av partiets velgere dette.

35,7 prosent av Ap-velgerne svarer at vedtakene og avgjørelsene har ganske stor eller stor betydning for dem. 45,8 prosent av NSR-velgerne svarer det samme.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Hvilken betydning har Sametingets avgjørelser og vedtak for deg direkte?

Hvilken betydning har det for deg?

Ingen betydning

25

Liten betydning

41,7

Ganske stor betydning

22,2

Stor betydning

9,2

Vet ikke

2

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ingen

Liten

Ganske stor

Stor

Vet ikke

NSR

11,2

41,1

34,6

11,2

1,9

Ap

21,8

41,6

23,8

11,9

1

Frp

59,1

27,3

9,1

4,5

 

Høyre

21,9

28,1

25

21,9

3,1

Árja

 

50

16,7

25

8,3

Sp

 

50

50

 

 

Nordkalottfolket

42,9

14,3

28,6

14,3

 

Flyttsamelista

 

 

100

 

 

Åarjel Saemiej Gielh

14,3

28,6

14,3

42,9

 

Vil stemme

Selv om flertallet av sametingsvelgerne ikke ønsker at Sametinget bør få mer å si for deres hverdag, og at vedtak og avgjørelser har ingen eller liten betydning for dem, svarer likevel flertallet at de ikke vurderer om det er noen poeng i å stemme.

Her er spørsmålet Sentio stilte:

Vurderer du om det er noen poeng i å avgi stemme ved sametingsvalget fordi Sametinget har for lite å si for din hverdag?

Poeng å avgi stemme?

Ja

27,3

Nei

67,2

Vet ikke

5,5

Slik svarer partienes velgere

Parti

Ja

Nei

Vet ikke

NSR

11,2

86

2,8

Ap

16,8

81,2

2

Frp

40,9

54,5

4,5

Høyre

25

75

 

Árja

8,3

83,3

8,3

Sp

50

50

 

Nordkalottfolket

14,3

71,4

14,3

Flyttsamelista

 

100

 

Åarjel Saemiej Gielh

14,3

85,7

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK