Hopp til innhold

Mistet skolen – kan miste flyktningene også

For å få lille Børselv til å blomstre ønsket bygdas folk flyktninger velkommen – men nedleggelsen av skolen ser ut til å sette en stopper for innbyggernes initiativ.

Børre Bjørkli Olsen utenfor Børselv skole

Børre Bjørkli Olsen sier sammen med de andre foreldrene velkommen til flyktninger i Børselv – men sier at kommunen har stukket kjepper i hjulene for å livne opp bygda.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi håper på nytt liv i både bygda og skolen når flyktningene flytter inn, sier håpefulle Børre Bjørkli Olsen.

Han er bosatt i Børselv. En av de mange småbygdene i Finnmark.

Olsen er far.

Han har barn i skolealder, og forteller at barna har stortrivdes på Børselv skole.

Skolen legges ned – til tross for store protester

I årevis har Børselv-væringene kjempet mot nedleggelsesspøkelset som kommer årlig.

Men nå er det ikke noe spøkelse lenger. Porsanger kommune har vedtatt å legge ned skolen fra august.

Barna i Børselv må pendle i to timer til og fra skolen i kommunesenteret Lakselv.

– Det var en forferdelig beskjed å få. De legger ned distriktene med å holde på sånn, sier Olsen.

Mange planer for bygget

Porsanger Boligstiftelse har kjøpt tidligere Børselv skole.

Eierne har store planer for skolebygget.

De jobber med å få i gang leirskole. Utleie til laksefiskere. Opprusting av fotballbanen.

Stiftelsens styreleder, Roar Torvik, forteller at også skolens basseng skal åpnes. Samtidig som de fem leilighetene i den nyere delen av skolen pusses opp.

– Vi er i dialog med flyktningetjenesten, så det kan være at det kommer til å bli flyktningefamilier som bor der, forteller Torvik.

Trenger plass til flyktninger

Flyktningetjenesten i Porsanger vurderer å benytte seg av muligheten til å ha flyktninger boende i Børselv, forteller kommunens helse- og omsorgsleder, Solveig Skarhol.

– I Porsanger kommune er det ikke så mange boliger å ta av, så vi må også spe på disktriktene.

Men det viser seg at skolens nedleggelse kan medføre at flyktningene ikke kan bo der.

– Det hadde vært en fordel at den ikke var nedlagt, det kan jeg si, men om det blir avgjørende kan jeg ikke si noe om, sier Solveig Skarhol.

Skeptisk til Børselv

Kommunestyret i Porsanger besluttet nylig å ta i mot opptil 15 flyktinger fra 2015 til 2018.

De folkevalgte er skeptiske til å benytte seg av Børselv som bosted for flyktningefamilier.

– Det er uaktuelt å binde seg opp til å flytte flyktningene til Børselv. Vi ikke vet hvilken kapasitet vi blir å sette inn, og det kan være fordyrende for prosessen, og da gir vi en dårligere tjeneste for flyktningene, sier Høyres gruppeleder i Porsanger kommunestyre, Jonas Nymo.

Jonas Nymo i Børselv skole

Høyres gruppeleder i Porsanger, og fast medlem av kommunestyret, Jonas Nymo, sier det er uaktuelt å starte opp skolen igjen.

Foto: Piera Balto / NRK

Men Torvik i boligstiftelsen har tro på å finne løsninger.

– Med flyktningefamilier og barna som er i Børselv, så er det mulighet for at vi kan leie ut så kommunen kan drifte skole, sier han.

Å gjenoppstarte skolen avfeier representant Nymo.

– Det er uaktuelt å reversere avgjørelsen, sier han.

Men far Børre Bjørkli Olsen gir ikke opp:

– Nei, det er jo her vi vil bo.

Mange kommuner i Norge velger å legge ned distriksskoler – uten at det gir den gevinsten politikerne håper på.

Børselv skole

En regntung dag i Børselv. Skolens nedleggelse kan hindre at den blir brukt som bosted for flyktninger.

Foto: Piera Balto / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK