Hopp til innhold

Nabokommunen kan berge Mortens verdensrekorddrøm

Morten Bliens hjemkommune avslo hans søknad om å forsøke å sette verdensrekord i snøskuterkjøring på åpent vann. Men elva han ville gjøre dette på, renner også gjennom nabokommunen. Dermed kan det ennå være håp for forsøket.

VIL SETTE VERDENSREKORD I DETTE: Er det mulig å kjøre 250 kilometer på isfritt vann med snøskuter? Klarer motorsportutøveren fra Tana det, slår han dagens verdensrekord som er på 180 kilometer.

Morten Blien

MERITTERT: Motorsportutøver, Morten Blien, er blant annet europamester i vanncross med snøskuter, i tillegg til en rekke andre titler innen hans sportsgren.

Foto: Harry Johansen / Govas

– Å gjøre dette i hjemkommunen, Tana, hadde vært meningen. Akkurat nå angrer jeg på at jeg bor her.

Ordene tilhører snøskuter-vanncrossutøver, Morten Blien.

Han var en skuffet tanaværing da han mottok avslaget fra hjemkommunens motorferdseldispensasjonsutvalg. Utvalget avslo for andre gang Bliens søknad om å få kjøre med snøskuter sommerstid, på en isfri Tanaelv.

Planen med dispensasjonen var å forsøke å kjøre hele 250 kilometer med snøskuter på åpent vann, noe som ville betydd verdensrekord innen denne vannmotorsporten.

Verdensrekordforsøk i snøskuterkjøring på vann

I utgangspunktet forbud

Kjøring på vann reguleres blant annet av «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag».

Kommuner har etter loven myndighet til å innvilge kjøredispensasjoner.

Det er nettopp i henhold til denne loven med tilhørende forskrifter, at Morten Blien søkte Tana kommune om å få kjøre på Tanaelva med snøskuter men som så kjent endte med avslag.

Antti Holmberg kjørte 180,1 km på åpent vann og tok ny verdensrekord.

NÅVÆRENDE VERDENSREKORDHOLDER: Antti Holmberg fra Finland satt for to år siden verdensrekord, da han kjørte 180 kilometer på åpent vann med snøskuter. Rekorden ble satt i Nord-Finland på Enaresjøen og Ivaloelven. Det er denne rekorden Morten Blien fra Tana ønsker å slå.

Ruteendring kan berge drømmen

– Men jeg jobber nå med å få kjøre i nabokommunen Karasjok, sier Morten Blien.

Dersom Karasjok kommune innvilger Morten Bliens søknad, vurderer han å gjennomføre verdensrekordforsøket på den delen av Tanavassdraget som kun ligger innenfor Karasjoks kommunegrenser.

Løsningen kan da bli å starte fra opprinnelig tiltenkt startpunkt, Ássebákti – men snu like sørvest for kommunegrensa til Tana.

Deretter kjører Blien tilbake motstrøms mot startpunktet, og følger denne ruta frem-og-tilbake så langt bensinbeholdningen rekker.

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med lederen av Karasjok kommunes dispensasjonsutvalg for motorferdsel i utmark, Evald Nordsletta, etter gjentatte forsøk.

– Dette er blitt en hastesak

Håvald Hansen

GA AVSLAG PÅ VERDENSREKORDFORSØK: Håvald Hansen er leder i Tana kommunes motorferdseldispensasjonsutvalg.

Foto: Tom Hardy

Ifølge avisa Ságat, var det et enstemmig dispensasjonsutvalg som avslo Bliens søknad for Tana kommunes del.

– Det blir mer og mer skuterkjøring på vann. Da mener vi, særlig i forhold til denne saken, at berørte parter bør få uttale seg, sier kommunens dispensasjonsutvalgsleder, Håvald Hansen, til avisa.

Han viser også til at Tanaelva er grenseelv mot Finland, og at finske myndigheter ikke er involvert.

– Dette er blitt en hastesak som ikke er godt nok behandlet, og da velger vi å være føre var, tillegger Hansen.

Ville sette hjemkommunen på kartet

– For Tana, Finnmark og elva vår ville dette blitt veldig stort. Dette ville blitt lagt merke til i hele verden, sier Morten Blien til NRK.

– Jeg anket det første avslaget fra Tanas disputvalg, fordi dette handler ikke om å kjøre tull. Dette handler om å sette Tana på kartet, legger han til.

Men har du planer om å anke den avslåtte dispsøknaden fra Tanas kommunes dispensasjonsutvalg for eksempel til formannskapet eller kommunestyret?

– Ja, svarer en ordknapp vanncrosskjører.

Verdensrekordforsøket avhenger nå av hva som blir resultatet av en ankebehandling i Tana kommune – og hvorvidt Karasjok kommune innvilger Bliens søknad.

Morten Blien

SE TV-REPORTASJE: Europamesteren i vanncross med snøskuter, Morten Blien, vil forsøke å kjøre 250 kilometer på åpent vann med snøskuter. Dersom han lykkes, slår han verdensrekorden på 180 kilometer satt av finlenderen Antti Holmberg i 2013.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK