Hopp til innhold

Nå skal det etableres et samisk språksenter i denne byen

Bodø kommune jobber med å etablere et samisk språksenter. – Viktig å involvere samiske miljø, påpeker sameforeningen.

Stormen bibliotek

Etter planene skal språksenteret etableres i Stormen bibliotek midt i Bodø sentrum.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Bodø er en stor by med stor samisk befolkning. Det er veldig viktig at vi som en by tilrettelegger for å utvikle det samiske språket, og holder fast på den samiske kulturen og identiteten som faktisk finnes i området, sier Trud Berg, leder i Stormen Bibliotek i Bodø.

Bodø kommune jobber nå med å etablere et samisk språksenter, og har fått et tilskudd på 100.000 kroner fra Nordland fylkeskommune til forarbeidet.

– I dag finnes det ikke noe profesjonelt miljø utenfor barnehage, skole og universitet som bidrar til å utvikle samisk språk i Bodø, lyder det i søknaden.

Trud Berg

Trud Berg, leder for Stormen bibliotek i Bodø, foran et 100 år gammelt fotografi av et samisk ektepar der fottøyet er skrapet bort. Bildet 'Skrapa komager' henger i biblioteket.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Veldig viktig

Stormen bibliotek har fått ansvaret for å jobbe fram språksenteret på vegne av Bodø kommune og Nord universitet.

Målet er å etablere et språksenter i Bodø som blir godkjent av Sametinget. En prosess som tar tre år.

Hva språksenteret konkret skal inneholde er enda ikke bestemt, men de overordnede målene er klare.

– Vi ønsker å styrke den samiske identiteten, bidra til samiske språkaktiviteter, og synliggjøre det samiske i Bodø, forklarer Trud Berg.

– Veldig positivt

Leder i Sálto sámesiebrre/Salten sameforening er veldig fornøyd med arbeidet som nå er satt i gang.

– Det er veldig positivt at Bodø kommune tar ansvar for å fremme samisk språk og kultur. Det er på sin plass at vi får et senter for lule- og pitesamisk språk i Bodø, siden det er en region hvor det har vært samisk befolkning i lang tid, sier leder Astri Dankertsen.

Astri Dankertsen

Leder i Sálto sámesiebrre/Salten sameforening, Astri Dankertsen, understreker viktigheten av å inkludere samer i arbeidet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Samer bør involveres

Dankertsen påpeker at det er viktig å involvere samiske miljø slik at senteret får legitimitet blant samer.

– Vi er opptatte av at også den samiske befolkningen involveres i de prosessene som skjer nå, helt fra begynnelsen av, slik at det blir et godt samarbeid.

– Det er viktig at det ikke blir et senter som er styrt av nordmenn, men som den samiske befolkningen også har et eierskap til og føler at de er en del av. Hva skal man med et samisk senter hvis samer ikke er involvert?

– Vårt forslag er at kommunen har et åpent folkemøte hvor ulike foreninger og grupperinger inviteres.

– En selvfølge

Alle de samiske miljøene skal selvfølgelig bli involvert i arbeidet når vi begynner med å definere innholdet og hvordan senteret skal bli i fremtiden, svarer Trud Berg.

– De skal selvfølgelig bli tatt med på diskusjoner, og det vil avholdes åpne møter. Og når språksenteret blir etablert så skal det settes ned et fagråd der det samiske selvfølgelig er godt representert.

– Et samisk språksenter er ikke noe som Stormen bibliotek og Nord universitet kan løfte alene, avslutter lederen for Stormen bibliotek.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget