Hopp til innhold

Nå skal folketallet øke

De fleste mindre steder i Norge avfolkes, men på Drag i Tysfjord har befolkningstallet holdt seg stabilt de siste ti årene. Og nå blir tettstedet med i en utviklingsplan som har som mål å øke folketallet der.

Varaordfører Jann Ivar Jakobsen er storfornøyd med utviklinga på sitt hjemsted.
Foto: Sander Andersen / NRK

Boligmangel, utflytting av legekontoret, manglende sykehjemsplasser og økt trafikk uten større trafikksikkerhetstiltak.

Tross dette har ikke tettstedet Drag i Tysfjord mistet noen innbyggere slik som mange andre bygder i landet.

Utfordringer

Det at folketallet på Dragslandet holdt seg stabilt, ja til tider økte, ble sett på som en utfordring. Spesielt merket man seg mangelen på boplasser og infrastruktur i bygda.

Etter anmodning fra det lokale næringslivet om å igangsette et utviklingsprogram på Drag, vedtok kommunestyret i Tysfjord å lage en egen plan for utvikling av tettstedet Drag i Tysfjord.

Og nå er planarbeidet i gang.

Tirsdag samlet dragsfolk seg for å høre mer om dette prosjektet der Tysfjord kommune har fått midler til å gjennomføre dette femårige løpet som er kalt "Stedsutvikling Drag".


Positivitet

Varaordføreren i Tysfjord ser fram til det som ser ut som vekst og enda mer positiv utvikling for sin hjemplass.


-Med den utviklinga vi til nå har sett i forhold til næringslivet, og at vi har fått flere arbeidsplasser, ser det lyst ut. Jo mer positivitet vi får i samfunnet, jo bedre tror jeg den kurven kommer til å bli, sier en optimistisk varaordfører Jann Ivar Jakobsen.


"Samiske" arbeidsplasser

De senere årene har Drag også fått flere "samiske" arbeidsplasser, og flere høykompetente arbeidstakere har flyttet til bygda. Og det ser varaordføreren på både som et positivt trekk for bygda selv om mange fortsatt har et anstrengt forhold til det samiske.

Men han understreker at Drag også er samisk, og han har tro på positiv utvikling også i den retningen.

Drag er samisk


– Alle som bor på Drag må ta innover seg at Drag er ei samisk bygd. Og de som ikke er samiske må tåle å bli assosiert med det samiske. Fortsatt er det en frykt for det samiske, at man ser på det som noe fremmed, men der har det også vært ei positiv utvikling de senere årene.
Striden har stort sett lagt seg, og situasjonen er blitt normalisert og ufarliggjort, sier en varaordfører som føler glød og optimisme blant sine sambygdinger.

-Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier han.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.