Nå får ikke Sverre lenger lov til å fiske i sin barndoms lakseelv

– Iešjohka er min barndoms lakseelv. Opp gjennom årene har jeg vært så heldig å få være med min far på tur dit. Slekta vår har fisket der i generasjoner. Derfor er det veldig spesielt å ikke lenger få lov til å oppleve dette, sier Sverre Nymo (46).

Han er født og oppvokst i Karasjok kommune i Finnmark, men har i flere år bodd i Oppegård i Akershus. Han er gift med Janken Nymo og de har to barn sammen, henholdsvis på 3 og 8 år. I tillegg har Sverre et barn fra et tidligere forhold.

– Det at jeg ikke lenger får fiske i Iešjohka er ikke særlig bra, hverken for meg personlig eller for mine barn. Slikt river opp i de relasjonene man har bygd opp, sier Nymo.

Forsker: – Verdiløs som lakseelv

Forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) kom juni 2013 med et varsko for den situasjonen laksen i Iešjohka var i.

Han mente at Iešjohka er verdiløs som lakseelv. Det på grunn av overfiske av laks i hele Tanavassdraget.

– Iešjohka ligger i praksis med brukket rygg. I den øverste halvdelen finner man knapt produksjon av laks i det hele tatt, uttalte Falkegård.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har vedtatt en endring i fiskereglene, nemlig at det ikke selges fiskekort til tilreisende fiskere i Iešjohka inneværende sesong.

Laksebestanden i Iešjohka er vurdert til å være langt fra bærekraftige nivåer i hele den vurderte perioden fra 2004-14.

Rettighetsforholdene på norsk side av Tanavassdraget er beskrevet både i Tanaloven (2014) og Tanaforskriften (2011). TF har i følge Tanaforskriftens § 10 anledning til å begrense adgangen til fisket dersom hensynet til fiskebestandene eller utøvelsen av fisket tilsier det.

Ved fiskereguleringer er det de tilreisende fiskerne som først må begrense sitt fiske jf. forarbeidene til Tanaloven; Prop. 58 L (2013-14).

– Feil gruppe må lide

Nymo sier han kan skjønne at det må settes inn tiltak for å redde villaksen i Tanavassdraget, men han mener feil gruppe får lide.

– Jeg har stor forståelse for at noe må gjøres. Både tilreisende fiskere, de som fisker med andre redskaper og lokale fiskere må gi noe. Jeg forstår at innskrenkelser i fisket må til, men jeg vet ikke om dette tiltaket med å kutte ut fisket for tilreisende i Iešjohka kommer til å ha så veldig stor effekt, påpeker Nymo.

Han minner om at det er andre grupper fiskere som gjør større skade på laksebestanden enn tilreisende fiskere til Iešjohka.

– Det er slik at ni av ti laks som skal opp til Iešjohka blir fanget før de kommer opp til Iešjohka. Så er det marginalt hva tilreisende fiskere tar i elva. Det tas jo nesten ingenting på stang i Iešjohka. Her er det snakk om turer og rekreasjon, minner Nymo om.

Betydelig reduksjon i laksefangsten

Totalfangsten for Tanavassdraget i 2015 er beregnet å være et av de minste som er registrert siden beregning av totalfangst begynte i 1972.

Nylig ble fjorårets totalfangst av laks i Tanavassdraget presentert. Det ble totalt fisket 79 tonn laks, hvorav 43 tonn ble fanget på finsk side og 36 tonn på norsk side, viser Fangstrapport for Tanavassdraget, sesong 2015.

Totalfangsten endte på samme nivå som 2011 og 2013, mens fangsten i årene 2004, 2005 og 2009 var mindre, skriver Tanavassdragets fiskeforvaltning på sin hjemmeside.

Sammenlignet med 2014 var det en nedgang i fangst av både stor-, mellom- og smålaks, basert på norsk fangst, og nedgangen i fangst av smålaks var størst.

– I det siste har jeg ofte sittet hjemme og sett på bilder som jeg har fra turene opp til Iešjohka. Det føles rart at 2016 skulle bli det året da rekka av gode opplevelser blir brutt, sukker Sverre Nymo.