Hopp til innhold

Varsler tvangsslakting neste vinter

Seks reineiere i Finnmark får nå en siste mulighet til å redusere flokkene før Landbruksmyndighetene griper inn.

Reinsdyr på Nordkynhalvøya

Flere reineiere i Finnmark får i disse dager varsel om å redusere flokkene (illustrasjonsfoto- har ikke tilknytning til kravet)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Redusér flokkene og hvis dere ikke følger kravet, da blir det både tvangsmulkt og tvangsslakting neste vinter. En slik beskjed eller forhåndsvarsel er nå sendt fra Landbruksdirektoratet (tidligere Statens reindriftsforvaltning) til seks reineiere i Finnmark.

Nå kommer sanksjonene mot de som har vegret eller unnlatt å følge slaktekravet, slik myndighetene har krevd i flere år.

Sanksjonene begynner å gjelde fra 1. november i år.

Reintallet må ned på det nivået som reindriftsstyret har fastsatt, så derfor sender vi nå ut en skriftlig varsel til seks siidaandelshavere at myndighetene kommer til å sanksjonere mot dem, dersom de ikke velger å følge pålagte krav, sier reindriftsdirektør Ivar Ekanger.

Ivar Ekanger

Reindriftsdirektør Jørn Ekanger følger kravet at reintallet må ned med 40 000 dyr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Venter på svar fra reineierne

Myndighetene oppdaget ved en gjennomgang av innleverte meldinger, såkalt reindriftsmelding, som reineierne sender inn, at ikke alle har fulgt reduksjons kravet.

– Vi vet ikke hvorfor reineierne ikke har redusert flokkene, men regner med å få en dialog med dem nå når de mottar varsel om tvangsmulkt, sier Ekanger.

– Vi jobber nå med ulike skisser om hvordan vi skal sanksjonere, men det er reindriftsstyret som kommer til å fatte endelige krav om tvangsslakting, sier Ekanger.

Han sier at dersom det også blir vedtatt tvangsslakting, så blir det gjort på reineiernes regning.

Både Stortinget og Regjeringen har ved flere anledninger understreket viktigheten av at reintallet i Finnmark bringes ned på et mere bærekraftig nivå.

Tvangsmulkt på 30 000 kroner

Myndighetene vurderer nå ulike satser for tvangsmulkter og det vil bli et beløp fra 300 til 1500 kr pr. måned pr. dyr utover pålagt reintall.

De som ikke har fulgt reduksjonskravet de siste to årene har flokker på mellom 300 til 500 dyr, så tvangsmulktene kan bli på nærmere 30 000 kroner i måneden, sier Ekanger.

Myndigheten varsler også - at de på et senere tidspunkt kommer til å vurdere om det blir aktuelt å øke tvangsmulkt gebyrene.

I Finnmark har reintallet økt til nærmere 180 000 dyr og myndightene har fastsatt at det skal ned til 140 000.

Innen 1. april neste år skal 40.000 rein i hele Finnmark slaktes. I tillegg kommer slakt fra den vanlige produksjonen.

Vil ikke offentliggjøre navn

Kan du si om det gjelder reineiere i Vest- eller Øst-Finnmark?

– Vi har bestemt oss for å følge samisk sedvane, hvor man ikke går offentlig ut med hverken reintall eller hvilke reineiere det er snakk om, så derfor er dette unntatt offenlig informasjon, sier reindriftsdirektøren.

Reindriftsstyret har i flere år jobbet med prosessen om hvordan man kan få ned reintallet i Finnmark, og har vedtatt pålegg om forholdsmessige reduksjoner av reintallet for 231 siidaandeler i Finnmark.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK