Hopp til innhold

Museet som holder på å miste alt

De samiske samlinger i Karasjok hadde de beste kortene i hånda. Nå kan de stå ribbet igjen og miste planlagte investeringer til 300 millioner kroner.

De samiske samlinger i Karasjok

De samiske samlinger kan snart være skinnblakk og ribbet både for ansatte, statlig støtte og fremtidige investeringsmidler.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Kommunen vil nå engasjere seg i saken for å finne mulige løsninger som sikrer fortsatt eksistens for museet i Karasjok. Karasjok kommune vil da snarest mulig holde et møte med sametingsrådet for å finne mulige løsninger og organisasjonsmodeller, opplyser ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Et enstemmig kommunestyre i Karasjok vedtok nemlig at Karasjok kommune skal be Sametinget om et møte snarest for å drøfte museumssaken i Karasjok.

– Vi forventer at kommunen skal kunne bidra til at det kommer gode løsninger på denne saken. Det er der fokuset vårt vil være og ikke på det som har skjedd. Vi tar heller ikke stilling til hvem som måtte ha skylden til at ting er slik de er. Vi vil se på hvordan vi skal komme oss ut av problemene og hvilke løsninger som finnes, forklarer ordføreren.

Museet som kranglet seg til «fant»

Museumssaken i Karasjok er litt kronglete og kan være vanskelig å forstå. En av beskrivelsene på hele saken kan være museet som kranglet seg til «fant».

Kåre Olli

Styreleder Kåre Olli i RDM.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I mange år har det nemlig blitt arbeidet med å bygge et eget samisk kunstmuseum. Det har under hele prosessen vært klart at dette museet skal ligge i Karasjok. Samtidig skal anlegget til De samiske samlinger renoveres og pusses opp.

Investeringene som er planlagt gjort på museets eiendom i Karasjok ligger på rundt 300 millioner kroner. På grunn av krangel og krøll på tråden i kommunikasjonen både internt i RiddoDuottarMuseat og mellom flere instanser holder De samiske samlinger nå på å miste alt. Både millioninvesteringene og ni ansatte kan snart forsvinne fra Karasjok til en annen kommune.

Fagenhet for kunst er bygd opp rundt en samling som per i dag består av nærmere 900 kunstverk. Dette gjør den til verdens største samling av samisk samtidskunst.

Basisen for kunstsamlingen er kunst kjøpt inn av Samisk Kulturråd, Sametinget i Norge, Norsk Kulturråd og RDM - De Samiske Samlinger. Samlingen består hovedsaklig av samisk samtidskunst, både billedkunst og dáiddaduodji, samt kunst fra andre urfolk og interessante referanseverk.

Styreleder i RiddoDuottarMuseat er Kåre Olli (Ap). Han er ikke i tvil om at det er styrelederen i eierstyret til De samiske samlinger, Thoralf Henriksen, som er skyld i problemene De samiske samlinger har havnet i.

– Dette har jo Thoralf Henriksen torpedert til de grader sammen med eierstyret i De samiske samlinger, sier Olli til Ságat.

Degradert fra nasjonalt museum til bygdemuseum

De samiske samlinger (nordsamisk: Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok ble etablert i 1972 og var hovedmuseum i Norge for samisk kunst, kultur og historie frem til 2006. Da ble museet slått sammen med tre andre museer i Indre-Finnmark.

Thoralf Henriksen

Styreleder Thoralf Henriksen i De samiske samlinger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Statusen til De samiske samlinger ble da betraktelig degradert. Museet gikk fra å være et nasjonalt museum for det samiske folket i Norge til kun å være en av fire museer i RiddoDuottarMuseat. Museene i dette samarbeidet er De samiske samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun/Guovdageaidnu gilišillju, Porsanger museum og Kokelv sjøsamiske museum.

Henriksen selv sier til Ságat at det er RiddoDuottarMuseat som har laget problemene.

– Syv år etter at RiddoDuottarMuseat tok over driftsansvaret så ser museumsanlegget ut som en slagmark. Bautaer er revet ned, gamle gjenstander ødelagt, elvebåter revet i stykker og bygninger råtner. Besøkstallene stuper, fra 16.000 besøkende i 1990 til rundt 3.000 nå. Derfor har vi sagt opp avtalen og fra 1. januar er RiddoDuottarMuseat kastet på dør, opplyser han til avisa.

Ordføreren vil ikke ta stilling til denne krangelen.

– Vi prøver å se fremover og å finne mulige løsninger slik at vi i fremtiden også skal ha et samisk museum i Karasjok. Ved hjelp av en god dialog mellom berørte parter skal vi nok få det til, håper Balto.

Liker ikke det som skjer

Arbeiderpartiets kommunestyrerepresentant Anne May Olli er Kåre Ollis niese og har selv har vært fagansatt ved De samiske samlinger i Karasjok. Hun liker absolutt ikke det som for tiden skjer på hennes gamle arbeidsplass.

Anne May Olli

Anne May Olli (Ap).

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det som nå er i ferd med å skje er at RiddoDuottarMuseat flytter ut av kommunen, og tar med seg statlig driftsstøtte. Sametingets kunstsamling vil også forsvinne. Det samme gjør fagkompetanse og arbeidsplasser. Dermed vil De samiske samlinger sitte igjen med bygg og samlinger, men være blakk og uten faglig kompetanse av noe slag, sier Olli til Ságat.

Olli foreslår at Stiftelsen Sámiid Vuorkà-Dàvvirat (De samiske samlinger) vederlagsfritt gir fra seg De samiske samlingers bygg, anlegg og samlinger til Karasjok kommune for å skape stabilitet og forutsigbarhet for anlegget i fremtiden.

Partiet mener at slik vil kommunen ivareta og sikre fellesskapets interesser, som innebærer at det skal finnes et museum i Karasjok kommune også i fremtiden.

Forslaget åpner for ny dialog med Statsbygg og Sametinget, for å sikre rehabilitering av eksisterende bygg og etablering av kunstmuseet som opprinnelig planlagt i forprosjektet som RiddoDuottarMuseat og Statsbygg har ferdigstilt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK