Hopp til innhold

Miljøpartiet De Grønne får mer oppslutning

Miljøpartiet De grønne (MDG) blir mer og mer populær i Norge. Også i Kåfjord i Nord-Troms ville de fått inn representanter i kommunestyret, ifølge en fersk meningsmåling.

Valgdebatt Kåfjord

Miljøpartiet De Grønne ville ha fått inn to representanter i kommunetyret hvis valget hadde vært i forrige uke. Her fra valgdebatten i Kåfjord sist torsdag, med seks ordførerkandidater. Lars Nilsen Marakat fra Miljøpartiet De Grønne lengst til høyre.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Meningsmålingen som er gjort av Sentio Research Norge AS for NRK Sápmi, viser at partiet ville fått inn to representanter i kommunestyret i Kåfjord, dersom dette hadde vært valgresultatet.

MDGs ordførerkandidat i Kåfjord, Lars Nilsen Marakat, tror at folk er blitt mer miljøbevisst, og at de derfor får bedre oppslutning.

– Ingen flere oppdrettsanlegg

Lars Nilsen Marakat

Ordførerkandidat for MDG i Kåfjord, Lars Nilsen Marakat tror folk er klar over at Norge ikke kan fortsette å leve av oljerikdommen i det uendelige.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

I en rundspørring av velgere i Kåfjord svarer mange at folk er mer bevisst på miljøet enn tidligere.

I Nord-Troms er mange opptatt av miljø og fiskeoppdrett, og her er Miljøpartiet De Grønne klar i sin tale.

– Ingen flere oppdrettsanlegg og de eksisterende anlegg må settes i lukket anlegg, poengterte partiets ordførerkandidat, Lars Nilsen Marakat, under valgdebatten sist torsdag.

Flere medlemmer

Tor Mikalsen

Tredje kandidat og styremedlem i Miljøpartiet De Grønne i Troms, Tor Mikalsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også tredje kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Kåfjord, Tor Mikalsen tror fremgangen deres skyldes at folk tenker mer på miljøet enn tidligere.

Han mener det er viktig å tenke på nye næringsveier.

– Når oljen tar slutt, hva skal vi da leve av, spør Mikalsen.

MDG har de siste årene fått flere medlemmer og har nå omlag 7.000 medlemmer i Norge.

Partiet har etablert seg i flere kommuner og stiller liste i 205 kommuner, mens de ved forrige kommunevalg hadde 150 færre lister enn i år.

Partibarometer august 2015 Kåfjord / Kommunevalg

Partier

August-måling

Valg 2011

Differanse

Mandater

Mandater 2011

Ap

34,9

46,8

- 11,9

6

8

FrP

6,1

8,6

- 2,5

1

2

H

13,4

13,4

2

0

KrF

11,7

18,1

- 6,4

2

3

Rødt

0,0

0,0

0

0

SP

20,6

12,2

8,4

4

2

SV

0,0

0,0

0

0

V

0,0

0,0

0

0

KP

0,0

5,9

- 5,9

0

1

MDG

9,9

2,9

7,0

2

0

BBL

3,4

5,6

- 2,2

0

1

Andre

0,0

0,0

0

0

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.