Hopp til innhold

Også habilitetskrøll rundt Sydvaranger Gruve

Uroen rundt Miljødirektoratets habilitet i gruvesaker er ikke ny.

Miljødirektoratet

Direktør Ellen Hambro og seksjonssjef Harald Sørby. Bildet er tatt i 2012.

Foto: Bente Bjercke

– Miljødirektoratet har blitt et verktøy for en politisk agenda

Problematikken dukket også opp da daværende Statens forurensingstilsyn, SFT, behandlet Sydvaranger Gruves første utslippssøknad.

I dag utgjør Statens forurensningstilsyn, sammen med det tidligere Direktoratet for naturforvaltning, Miljødirektoratet.

Erklært habil etter at tillatelse ble gitt

Da Sydvaranger Gruve A/S i april 2008 fikk lov til å slippe ut gruveavfall i Bøkfjorden, var utslippstillatelsen signert Harald Sørby.

Sørby jobbet tre år på laboratoriet til det statseide gruveselskapet A/S Sydvaranger, fra 1992 – 1995. A/S Sydvaranger ble lagt ned i 1996.

I 2009 ble det foretatt en skriftlig habilitetsvurdering av Sørby. Konklusjonen var at Sørby var habil i saken.

– Jeg er fremdeles trygg på at Sørby er habil i saken. Og i alle andre gruvesaker. Det å ha jobbet i gruveindutrien en gang, gjør ikke at man er inhabil i behandlingen av gruvesaker. Det gjør at man har en innsikt og kompetanse i gruvevirksomhet som er viktig, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Problematisk rolleblanding

Professor Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener direktoratet må være bevisst på at rolleblandingen kan oppfattes som problematisk.

– I det øyeblikk det er grunnlag for tvil om Miljødirektoratet reelt sett oppfyller sin kontrollfunksjon som kvalitetssikrer, blir det problematisk. Da kan man stille spørsmål om kvalitetssikringsbiten er ivaretatt, eller om direktoratet er en sandpåstrøer for politiske vedtak, sier Fauchald.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Graver utslippsrør

Her graves utslipprøret ut til Bøkfjorden. Båten i bakgrunnen legger rørene ut i fjorden.

Foto: Bente Bjercke

Habilitetsvurdering gjort i etterkant

Selve habilitetsvurderingen av Sørby er datert 2. september, men mangler årstall. På spørsmål om når habilitetsvurderingen ble foretatt, svarte direktoratet for tre år siden i en e-post at dokumentet ble registrert inn i saken 2. september 2009.

Dette er halvannet år etter at utslippstillatelsen ble gitt, og syv måneder etter at Sydvaranger Gruve A/S sendte sin andre, utvidede utslippssøknad, den omstridte Lilaflot-søknaden.

Habilitetsvurderingen av Sørby var i utgangspunktet unntatt offentlighet, men dokumentet ble tilgjengelig for offentligheten sommeren 2010.

På dette tidspunktet hadde SFT skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet, og behandlet Lilaflot-søknaden. I høringsrunden frarådet Havforskningsinstituttet utslippene av det giftige flotasjonskjemikaliet på det aller sterkeste.

Gruveselskapet trakk senere Lilaflot-søknaden tilbake.

– Burde ha vært gjort tidligere

Hambro bekrefter at habilitetsvurderingen ble gjort i 2009. Hun var tidligere direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet, og fikk toppjobben i Miljødirektoratet etter sammenslåingen i fjor.

– Habilitetsvurderingen av Sørby ble gjort etter at Sydvaranger Gruve fikk sin første utslippstillatelse. Er ikke det i seneste laget?

– Jeg husker ikke på stående fot når utslippstillatelsen ble gitt. Men om du sier det var i 2008, tyder det på at habilitetsvurderingen burde ha vært gjort på et tidligere tidspunkt, sier Hambro.

– Sår tvil om habiliteten i prosessen

Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger ble kjent med rolleblandingen mens direktoratet behandlet Lilaflot-søknaden.

Gunnar Reinholdtsen

Gunnar Reinholdtsen fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger ble kjent med rolleblandingen mens direktoratet behandlet Lilaflot-søknaden. Bildet er fra 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


– Vi reagerte sterkt, og kunne ikke forstå at Klif var så klossete at de ga en tidligere ansatt fra Sydvaranger ansvar for å føre tilsyn med bedriften og behandlingen av utslippssaken. Jeg mener at et slikt personvalg åpenbart er egnet til å så tvil om habiliteten i prosessen.

– Gjør ryddige habilitetsvurderinger

– Det er heldigvis sjelden at habilitetsproblematikk dukker opp. Men dersom den gjør det, ligger vårt ansvar i å gjøre ryddige habilitetsvurderinger, og ta folk av saker hvor de er inhabile. Jeg har selv erklært meg inhabil i en sak vi hadde til behandling for et par år siden. Da ble Riksantikvaren utnevnt som sette-Klif-direktør, sier Hambro.

– Krevende jobb

Miljødirektoratets direktør er klar på at gruvevirksomhet setter spor etter seg, og at behandlingen av gruveselskapenes utslippstillatelser er krevende. Hambro fastholder at Miljødirektoratet tar de faglige avveiningene de er satt til å gjøre.

– Gruvevirksomhet etterlater seg sår i landskapet. Det er en krevende og vanskelig jobb å gjøre disse avveiningene, men vi er satt til å gjøre den jobben.

Sydvaranger Gruve ved Bøkfjorden

Habilitetsvurderingen ble foretatt etter at Sydvaranger Gruve fikk sin første utslippstillatelse.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK