Hopp til innhold

Mener Norge makulerer menneskerettigheter

PARIS (NRK): At Norge står hardt på for menneskerettigheter under klimaforhandlingene mener flere NGOer er en bløff. Den norske regjeringen synes det er en urettferdig konklusjon.

Illustrasjonsbilde på skjerm der Norge makulerer menneskerettigheter

Under utdelingen av 'Fossil of the day' ble det vist fram et bilde som illustrerer at Norge er i ferd med å makulere menneskerettighetene under klimaforhandlingene i Paris.

Foto: Áile Javo / Privat

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Vi har fulgt forhandlingene siden februar, og ved hver anledning så har Norge foreslått at hensyn til menneskerettigheter og urfolksrettigheter skal ut av avtalens hovedtekst og inn i avtalens forord, forteller Sébastien Duyck, som jobber som advokat i senteret for internasjonal miljørett.

Under klimatoppmøtet sitter Duyck i juryen til CAN, det globale nettverket for klima-NGOene, som velger ut hvilket land som skal få «Fossil of the day»-prisen.

– Prisen viser hvilket land som har vært mest negativ i å få til en positiv avtale for klimaet.

På lørdag ble Norge kun slått av Saudi-Arabia i å være dårligst på menneskerettigheter under klimaforhandlingene i Paris.

Sébastien Duyck i den åpne konferansehallen i Paris

Sébastien Duyck, advokat i Center for international environmental law, er overrasket over det han ser på som Norges nye holdning til menneskerettigheter.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Undergraver menneskerettigheter

– Dersom Norges forslag blir stående vil det sterkt undergrave verdien av menneskerettigheter i klimaavtalen, sier han.

Han er overrasket over at det er nettopp Norge som kommer med forslaget, ettersom Norge er kjent som en menneskerettighetsnasjon.

– At Norge står hardt på for menneskerettigheter, som de påstår, er absolutt ikke noe vi har sett under forhandlingene her i Paris, legger han til.

Regjeringen mener NGOene er urettferdige

Miljødepartementet føler prisen er urettferdig, og bedyrer at både menneskerettigheter og urfolksrettigheter er i frontsetet for forhandlingene deres.

Jens Frølich Holte

Jens Frølich Holte i Miljøverndepartementet.

Foto: Bjørn Stuedal

Men de kommer ikke til å jobbe for å få rettighetene inn i formålsparagrafen.

– Vi ønsker jo å ha henvisninger til urfolk, og menneskerettigheter inn i avtalen der det passer best, og det er ikke i formålet, men det er andre steder i avtalen, og vi kjemper veldig hardt for å få de inn, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte.

Holte mener det er andre deler av avtalen der det er viktigere å få inn menneskerettighetene.

– For eksempel når det gjelder klimatilpasning og såkalte nasjonale handlingsplaner for klimatilpasning, der er det kommet inn urfolks referanser, som Norge har stått opp for.

Sametinget er uenig

Det norske Sametinget er en del av den norske klimadelegasjonen i Paris, og på tirsdag vil for første gang samenes representanter få Norges taletid under en internasjonal klimakonferanse.

Sametingspresident Aili Keskitalo er derimot ikke enig med sine norske samarbeidspartnere.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er med i Norges delegasjon, men ikke nødvendigvis enig med Norges forslag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Nei, Sametinget mener jo at urfolksrettigheter og menneskerettigheter bør komme inn i selve forhandlingsdokumentet, sier Keskitalo.

Klimatoppmøtet vil avsluttes 12. desember. Frem til da skal 196 forhandlingsland bli enige om en avtale som skal være grunnlaget for å sørge for at verdens temperatur ikke stiger med mer enn 2 grader til 2050.

De som kjenner på klimaendringene sterkest, nemlig urfolk, har kommet med et krav om 1,5 grader.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.