– Vi har fulgt forhandlingene siden februar, og ved hver anledning så har Norge foreslått at hensyn til menneskerettigheter og urfolksrettigheter skal ut av avtalens hovedtekst og inn i avtalens forord, forteller Sébastien Duyck, som jobber som advokat i senteret for internasjonal miljørett.
Under klimatoppmøtet sitter Duyck i juryen til CAN, det globale nettverket for klima-NGOene, som velger ut hvilket land som skal få «Fossil of the day»-prisen.
– Prisen viser hvilket land som har vært mest negativ i å få til en positiv avtale for klimaet.
På lørdag ble Norge kun slått av Saudi-Arabia i å være dårligst på menneskerettigheter under klimaforhandlingene i Paris.
– Undergraver menneskerettigheter
– Dersom Norges forslag blir stående vil det sterkt undergrave verdien av menneskerettigheter i klimaavtalen, sier han.
Han er overrasket over at det er nettopp Norge som kommer med forslaget, ettersom Norge er kjent som en menneskerettighetsnasjon.
– At Norge står hardt på for menneskerettigheter, som de påstår, er absolutt ikke noe vi har sett under forhandlingene her i Paris, legger han til.
Regjeringen mener NGOene er urettferdige
Miljødepartementet føler prisen er urettferdig, og bedyrer at både menneskerettigheter og urfolksrettigheter er i frontsetet for forhandlingene deres.
Men de kommer ikke til å jobbe for å få rettighetene inn i formålsparagrafen.
– Vi ønsker jo å ha henvisninger til urfolk, og menneskerettigheter inn i avtalen der det passer best, og det er ikke i formålet, men det er andre steder i avtalen, og vi kjemper veldig hardt for å få de inn, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte.
Holte mener det er andre deler av avtalen der det er viktigere å få inn menneskerettighetene.
– For eksempel når det gjelder klimatilpasning og såkalte nasjonale handlingsplaner for klimatilpasning, der er det kommet inn urfolks referanser, som Norge har stått opp for.
Sametinget er uenig
Det norske Sametinget er en del av den norske klimadelegasjonen i Paris, og på tirsdag vil for første gang samenes representanter få Norges taletid under en internasjonal klimakonferanse.
Sametingspresident Aili Keskitalo er derimot ikke enig med sine norske samarbeidspartnere.
– Nei, Sametinget mener jo at urfolksrettigheter og menneskerettigheter bør komme inn i selve forhandlingsdokumentet, sier Keskitalo.
Klimatoppmøtet vil avsluttes 12. desember. Frem til da skal 196 forhandlingsland bli enige om en avtale som skal være grunnlaget for å sørge for at verdens temperatur ikke stiger med mer enn 2 grader til 2050.
De som kjenner på klimaendringene sterkest, nemlig urfolk, har kommet med et krav om 1,5 grader.