Hopp til innhold

Fattigungen ved verdens største matfat

Utenfor kjøkkenvinduet er verdens rikeste matfat – men selv får de ikke tjene penger på det.

Mehamn

Fiskesamfunnet i Mehamn er i ferd med å bli fattig til tross for at verdens rikeste fiskehav er utenfor ytterdøra. Befolkningen vil nå vise sin misnøye. (Sommerbilde av Mehamn i Finnmark.)

Foto: Torill Olsen

Barentshavet regnes som verdens mest fiskerike havområde. På ytterste spiss i Finnmark mot, det som også kalles for Ishavet, ligger Mehamn i Gamvik kommune.

Dermed ligger alt til rette for et blomstrende fiskesamfunn.

I stedet visner det.

– Vi merker at det er mye frustrasjon i samfunnet vårt, og utfordringen ligger i at vi er et samfunn som blir fattig i nærheten av verdens mest fiskerike havområde, og frustrasjonen kommer på bakgrunn av at myndighetene ikke følger opp leveringsforpliktelsene som dem har satt til storkapitalen på Aker Brygge, sier Trond Einar Olaussen fra Mehamn.

Trond Einar Olaussen

Trond Einar Olaussen fra Mehamn står i spissen for et fakkeltog som arrangeres som protest mot at fisken ikke leveres der den fanges.

Foto: Arnstein Jensen / NRK


Fisken havner i stedet for sør i landet.


– Man lar kapitalen løpe fra sitt ansvar, det betyr at man fjerner styringen over de fiskeressursene som er så viktige for hele Finnmark, og som Finnmarks befolkning har rett til å ta del i.

Leverer ikke fisken der den fanges

Tidligere Aker Seafoods – nå Norway Seafoods er Norges største fiskebåtrederi. Aker ASA eier, via Converto Capital Fund, største delen av Norway Seafoods. Kjell Inge Røkkes selskap TRG eier igjen største delen av Aker ASA.

Røkkes oppkjøp av fiskebedrifter i nord fra 1996 til 2005 var svært omstridte og krevde dispensasjon fra regelverket. I en meningsmåling på nittitallet var 3 av 4 i Nord-Norge imot at Røkke fikk kontroll over fiskekvotene.

Men med sterk støtte fra ledelse og ansatte ved bedriftene, samt lokale og sentrale topp-politikere i Arbeiderpartiet og Høyre, ble oppkjøpene godkjent av en rekke statsråder.

Aker Seafoods har flere ganger de siste årene blitt beskyldt for å ikke opprettholde leveringsplikten. Flere av trålerne til Aker Seafoods har også blitt straffet for å bryte leveringsplikten.


Leveringsplikten til regjeringen pålegger alle fartøy som er eid av industribedrifter, og som fisker nord for breddegrad 62, å levere 80 prosent av fartøyets torskefangst og 60 prosent av hysefangsten nord for breddegrad 62.

62ºN går like sør for Ålesund i Møre og Romsdal.

La ned fiskemottak – tok med seg fisken

Over hele Finnmarkskysten var det på 1950- til 70 tallet blomstrende fiskesamfunn. Nå er de fleste enten fraflyttet eller truet av fraflytting.

Aker Seafoods etablerte seg i 2006 i Mehamn. Det ga optimisme i fiskesamfunnet.

– Det ga en optimisme fordi samfunnet hadde fisken tilgjengelig, og Røkke trengte den fisken, og ved hjelp av en avtale så får Røkke den fisken, på den betingelsen at han skal skape noe i samfunnet, forteller Olaussen.

Da det viste seg å ikke være lønnsomt nok for Aker Seafoods, så trakk de seg ut av Mehamn og tok med seg trålkonsesjonene.

Mehamn reiser seg til kamp til kamp mot storkapitalen

Innbyggerne i Gamvik kommune finner seg ikke lenger i at leveringsplikten ikke blir overholdt, og arrangerer i den forbindelse et fakkeltog i protest førstkommende lørdag.

Susanne Vars Buljo

Den unge politikeren fra Kautokeino, Susanne Vars Buljo, har brukt sin stemme mot kapitalkrefter i sin kommune. Det har inspirert innbyggerne i Mehamn. (Bildet er tatt under hennes innlegg på kommunestyremøtet som sa nei til gruvedrift i Kautokeino.)

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det fakkeltoget blir en markering, og det blir et folkemøte etterpå, der temaet er Hvordan er det mulig at et samfunn blir fattig i nærheten av «verdens mest fiskerike havområde», forteller Trond Einar Olaussen avslutningsvis.

Innbyggerne i Mehamn er inspirert av Kautokeino kommune som har sagt nei til kapitalkrefter som ønsker å starte gruvedrift i reindriftsområdene deres.

I Kautokeino var det spesielt ei ung politiker som markerte seg. Nemlig Susanne Vars Buljo (24) med disse ordene:

– Jeg kommer til å kjempe mot gruvedrift i kommunen min. Jeg gir meg ikke. Om så min stemme til slutt bare er den eneste som sier nei.

Gamvik

Ishavet, eller Barentshavet, er ikke spesielt gjestmildt, men noen dager er det blikkstille, slik som på dette bildet.

Foto: Kalle Jonassen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK