Hopp til innhold

Medlem i tater/romanifolkutvalget: – Behandlingen av samer må også utredes

– For meg var dessverre ikke historiene taterne og romanifolket fortalte så fremmede. Nå er det på tide med en utredning om hvordan samene har blitt behandlet i Norge, sier medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket.

Laila Susanne Vars

Medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket Laila Susanne Vars

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I dag la tater/romanifolkutvalget frem sin rapport om behandlingen av tatere og romanifolk i Norge. Utredningen beskriver funnene utvalget har gjort, situasjonen for romanifolket/taterne i dag og utvalgets anbefalinger til regjeringen.

Utsatt for hardhendt assimileringspolitikk

Utvalgsleder Knut Vollebæk sa under framleggelsen av rapporten at han er sjokkert over måten tatere og romanifolk har blitt behandlet på i Norge og at norske myndigheter må ta ansvaret for dårlig behandling av tatere gjennom tidene.

Tater- og romanifolket ble på 1900-tallet utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter. Politikken kom til uttrykk gjennom lover og forordninger som til dels hadde et diskriminerende formål, og en klart diskriminerende virkning. Historien omhandler tvangssterilisering, tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform.

Full av sterke inntrykk

Laila Susanne Vars er medlem av regjeringens undersøkelsesutvalg for romani/taterfolket. Hun sier at arbeidet med rapporten om behandlingen av tatere og romanifolk i Norge har vært full av sterke inntrykk.

– Det er umulig å ikke bli berørt av disse historiene. Vi har fått høre om opplevelser som tater- og romanifolket har hatt i Norge og hvordan myndighetene har behandlet dem. Blant annet har vi fått høre om bruken av barnevernet som et verktøy for å systematisk tilintetgjøre en folkegruppe. Det er sterke, alvorlige saker vi har behandlet, og noen ganger er det nesten sånn at man ikke kan tro at slikt har skjedd i Norge.

– Behandlingen av samer må også utredes

Vars sier hun har lært mye av å være medlem i dette utvalget og tror hun kan få god nytte av det hun har lært i rollen som sametingspolitiker.

– Jeg har allerede foreslått overfor Sametinget at en liknende offentlig utredning må gjennomføres i forhold til samene. Det er nyttig å kjenne til sin historie og også få vite om de mørke sidene, som ikke blir fortalt om på skolen og som kanskje ikke er kjent ennå i samisk historie. Blant annet tror jeg det er mye som min generasjon ikke vet om hva foreldre- og besteforeldregenerasjonen har gått igjennom.

Vars sier at samenes og taternes og romanifolkets historier har mye til felles.

– Samer har også opplevd vold og diskriminering. For meg var dessverre ikke historiene taterne og romanifolket fortalte så fremmede. Jeg har hørt samers historier blant annet fra internatlivet, og det er mange fellestrekk.

Konsekvenser av fornorskningspolitikken

Vars mener det er behov for å se på konsekvensene av fornorskningspolitikken for det samiske samfunnet.

– Fornorskning er så mye mer enn at man mister språket sitt. Myndighetene ville utrydde samene som et eget folk. Vi skulle bli norske og leve som norske. Det er en sorg i det samiske samfunnet at vi har mistet deler av vår kultur. Lover har blant annet forbudt tradisjonell jakt, og det er et eksempel på at vi fortsatt har lover som fornorsker oss og som legger et hinder for utøvelse av tradisjonell kultur. Man skulle sett på hvilke kultur- og samfunnsmessige konsekvenser lovgivningen har hatt for samer, sier Vars.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.