Masteroppgave vurdert til A – konkluderer med behov for lovendring

– En forholdsmessig reduksjon av reintallet medfører at de, som har redusert reintallet frivillig, blir påført en byrde ved en tvangsreduksjon, mens de som har økt reintallet blir begunstiget, forklarer Máret Áile Sara til NRK.

Beslutningen om forholdsmessig reintallsreduksjon har ført til bitterhet og hat, sa tidligere leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Nils Henrik Sara til NRK i fjor.

Grunnen er at staten besluttet at alle reineiere må slakte like stor prosent av flokken sin uavhengig om de har fulgt det fastsatte reintallet eller ikke.

Det har vist seg at de i reindrifta som var klar over at denne reduksjonen ville komme har posisjonert seg, ved å øke flokkene i stedet for å minske den.

Máret Áile Sara fra Kautokeino fikk nylig toppkarakter på sin masteroppgave i juss ved Universitetet i Tromsø. Der har hun kommet med forslag til hvordan man kan løse problemene som har oppstått i kjølvannet av statens beslutning.

– Lovens reduksjonsmåte oppfordrer ikke til frivillig reduksjon av reintallet, tvert imot så oppfordrer den til det motsatte. Det er derfor grunn til å tro at det i fremtiden vil bli svært vanskelig for myndighetene å få til en frivillig reduksjon av reintallet, sier hun.

• Les også: Flytter heller inn i lavvo enn å betale bot

Lovendring som ikke presser ut de minste

I sin avslutning skriver hun at det ikke er tvil om at en reduksjon i reintallet, som ikke tar hensyn til tidligere reduksjon vil kunne krenke Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Sara kommer med flere forslag til endringer av reindriftsloven for å forhindre at den bryter med EMK:

• Å verne de som allerede har redusert reintallet i henhold til myndighetenes krav og oppfordringer.
• Opprette en registreringsordning for reduksjon.
• En unntaksregel som sikrer at de med små flokker ikke presses ut av næringen.

Dr juris: – Studenten har oppsiktvekkende funn

Studenten har gått grundig til verks, forteller førsteamanuensis og Dr juris ved det juridiske fakultetet ved Norges arktiske universitet, Ánde Somby, som var oppgavens sensor.

– Det er et dagsaktuelt og vanskelig tema studenten har tatt opp, og hun gjorde en grundig undersøkelse der hun gikk gjennom svært gamle lovtekster.

Han sier at studenten (Sara) hadde noen svært sentrale og oppsiktsvekkende funn i sitt arbeid.

– Blant annet at dagens reindriftslov er mye hardere mot de reindriftsutøverne som ikke har så mye rein, enn loven som gjaldt i den tøffeste fornorskningstiden i 1897.

Førsteamanuensisen forklarer til NRK at studentens mastergradsoppgave fikk høyeste karakter, fordi hun svært dyptgående har klart å argumentere for funnene sine.

Hvilken virkning har en masteroppgave, kan den påvirke samfunnet på noen måte?

– En mastergradsoppgave er svært viktig på den måten at man har mulighet til å forklare vanskelige saker på en god og grundig måte. Derfor er denne studentens arbeid viktig, og ikke minst er det svært gledelig at det kommer nye forskningstalenter fra den samiske verden.

• Les også: Truer med millionbot for å få Mikkel Mathis til å slakte reinen sin