Maoriene vil ha hjelp fra Sametinget i kampen mot Statoil

– Vi har kommet hit til Sametinget for å få støtte til den videre protesten mot Statoil, som maoriene nord i New Zealand startet for mer et halvannet år siden. Vi vil samtidig takke for den støtten som sametingspresidenten da uttrykte. I neste uke skal vi til Stavanger for å møte toppledelsen i Statoil. Et godt og sterkt forhold mellom maoriene og samene er viktig, sier talskvinne for maori-delegasjonen Hinekaa Mako.

Den lille delegasjonen på tre personer møtte i dag blant annet fungerende sametingspresident Henrik Olsen (NSR). Med i delegasjonen var i tillegg Martin Norman fra Greenpeace i Norge.

– Statoil har fått lisenser i nordvestkysten av New Zealand. I området er det ekstremt dypt vann. Nå drives det med seismikkskyting og planene er å åpne for oljeboring senere, forklarer Norman.

Norman synes det er merkelig at Statoil ønsker å fortsette med prosjektet til tross for motstanden fra urfolkene.

– Nordvestkysten av New Zealand er det helligste området til maoriene. De har et veldig nært forhold til den lange stranden som går langs kysten der. Og det er helt åpenbart at maoriene ikke vil at Statoil skal drive med oljeleting utenfor den stranda, understreker Norman.

Henrik Olsen sier det er viktig å lytte til det maoriene og naturverninteressene har å si i denne saken.

– Vi har en sterk forventning om at Statoil lytter til de her interessene og synspunktene. De bør også ta til følge og etterleve de internasjonale forpliktelsene man har som et internasjonalt selskap, påpeker Olsen.

– Statoil tar hensyn til urbefolkningen

Statoil har for øyeblikket ingen operasjonell virksomhet i kysten av New Zealand, opplyser Knut Rostad, pressetalsmann for Statoils internasjonale virksomhet.

– Vi er tildelt fem lete-lisenser og er nå i en veldig tidlig fase. Hittil har vi drevet med seismikk i en av våre lisenser. Nå er vi inne i en fase der vi analyserer denne seismikken. Hva vi gjør videre vil avhenge av denne analysen, forklarer Rostad.

Han sier at det uansett ikke er aktuelt med prøveboring før tidligst i 2020.

– Vi har en løpende dialog med representanter for lokalbefolkningen, inklusive urbefolkningen - maoriene. Siden vi ble tildelt lisens for over ett år siden, har vi hatt en rekke møter med lokalbefolkningen. Senest i februar i år arrangerte Statoil et todagers arbeidsmøte der fire av fem stammer var representert. Vi opplever at disse møtene er svært nyttige, mener Rostad.

Hva sier du til kritikken fra maori-representanter og Greenpeace?

– Vi er i en løpende dialog med urbefolkningen i New Zealand og vi opplever at urfolk i landet har ulikt syn på petroleumsvirksomhet, slik det også er i Norge. Men vi føler oss velkomne der, understreker Rostad.

Danset krigsdans mot Statoil

Statoil fikk i november 2013 konsesjon til seismikkskyting i Northland-bassenget utenfor kysten av New Zealand.

Leteområdet er på 54.000 kvadratkilometer, hvor det dypeste punktet ligger på 2500 meter.

I slutten av september 2014 ble det holdt en protestmarsj på New Zealand. Den startet fra Cape Reinga helt nord på North Island, og endte i Auckland hvor norske Statoil sponser og deltok på en petroleumsmesse.

Urbefolkningen er svært misfornøyde med at den norske oljegiganten skal i gang med petroleumsvirksomhet på newzealandsk sokkel.

Det kom tydelig fram da de rundt 600 demonstrantene troppet opp utenfor konferansebygningen i Auckland og danset den maoriske krigsdansen haka.

– La våre hav være i fred. Vi vil sende et budskap til alle oljeselskaper om at vi er motstandere av dypvannsboring, uttalte talskvinne Hinekaa Mako.