Hopp til innhold

Løp opp Sveriges høyeste fjell

To Karasjokgutter løp opp Sveriges største fjell, Kebnekaise, som er 2106 meter over havet, på noen timer. – Ikke så stor utfordring, men majestetisk, sier en av guttene.

Karasjokgutter løp opp Kebnekaise

Bård Ytrehauge Balto og Jørn Mikael Engstad fra Karasjok løp opp Kebnekaise på 5 timer og 50 min.

Foto: Privat.

– Nei, det var ikke en veldig stor utfordring. Løypene var gode, helt opp til fjellet. Vi så på en plakat om hvor lang tid det skulle ta, og der stod det at tok mellom 12 og 14 timer på å komme seg helt opp til toppen av Kebnekaise. Så vi tenkte at vi skulle løpe opp og ned på halve tiden de to milene opp, og vi brukte bare 5 timer og 50 minutter. Og da hadde vi i tillegg løpt feil i 25 minutter, flirer Jørn Mikael Engstad fra Karasjok.

For to uker siden ville Jørn Mikael Engstad og Bård Ytrehauge Balto fra Karasjok gjøre noe annerledes, og fant ut at turen til Kebnekaise var perfekt.

Jørn Mikael Engstad på Kebnekaise

Jørn Mikael Engstad på toppen av Kebnekaise.

Foto: Privat.

– Vi tenkte vi skulle gjøre noe annerledes, så vi lette på internett en plass hvor vi kunne løpe. Så fant vi ut at vi ville dra på toppen av Kebnekaise, så vi dro dit. Vi fant ut at det ikke var så langt å kjøre dit fra Karasjok, og da passet det å dra dit. Vi dro til Kebnekaise fordi det er Sveriges høyeste fjell. For da kunne vi si at vi har løpt opp Sveriges høyeste fjell, forteller han.

Uheldig med været

Engstad forteller at de var litt uheldig med været, og at de ikke fikk sett så mye da. Men når været ble bedre, så var synet majestetisk.

– Vi var litt uheldig da vi dro på de høyeste toppene. Været var veldig dårlig da vi nådde toppene, da var det mye tåke. Så vi fikk ikke sett så mye når vi var på toppen, men den siste dagen så kunne vi se da vi var på en av de mindre toppene. Og det synet vi så da, var majestetisk. Det er vanskelig å forklare, men det var nesten som et stueportrett av ett fjell, sier han.

Bård Ytrehauge Balto på Kebnekaise

Bård Ytrehauge Balto foran fjellstasjonen.

Foto: Privat

Litt annerledes enn toppturer i Finnmark

Engstad sier at turen til Kebnekaise var litt annerledes enn det han er vant til i Finnmark.

– Opplevelsen var veldig spesiell, miljøet der var noe helt annet enn det vi har i Karasjok. Der var alt tilrettelagt, mange turgåere og mye turisme. Alle løypene var godt merket og de løypene var veldig fine. Og naturen i Kebnekaise var nesten som i Karasjok og Finnmark, men bjørkeskogen fortsatte til 700 meter over havet. Og på Finnmark er det jo vidde når vi når 300 meter over havet. Så det var litt spesielt, sier forteller han.

– Er du rik, så kommer du deg opp fort

Hvis du har mye penger, så kommer du deg opp fort med helikopter, forteller Engstad.

– På fjellet var det en fjellstasjon, og dit gikk det helikoptertransport om dagen, hvert femte minutt. Så hvis du har mye penger, så hadde du kommet deg opp på fjellet. Men vi gikk opp fjellet, og syklet til fjellstasjonen. Så de svenskene som var på tur der var imponert over oss, for de syntes at løypa opp til fjellet ikke var så veldig god. Men vi mente at etter standeren i Finnmark, så var løypene var veldig gode, flirer han.

Neste utfordring er Finlands høyeste fjell

Neste mål for guttene er Finlands høyeste fjell, Halti.

– Jeg og Bård har allerede snakket ut om neste utfordring, og det blir Finlands høyeste fjell, Halti som er 1324 meter over havet. Og det fjellet ligger jo veldig nært grensen til Norge, når man drar fra Nordreisa. Så da blir ikke det så langt å dra dit, sier Jørn Mikael Engstad til slutt.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK